| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven setter søkelys på barneverns- og helsenemndas (det nye navnet på fylkesnemnda for barnevern og sosial saker fra 1. januar 2023) omtale og vektlegging av samarbeidskulturer mellom sentrale aktører i vedtak som omhandler tilbakeføring av omsorg. Barna i vedtakene er under syv år. Prosjektet undersøker biologiske foreldres, barnevernets og fosterforeldres forklaringer i vedtakene. Deretter nemndas vurdering av disse. Utvalget bygger på åtte vedtak fra 1. januar 2021 til 1. januar 2023. Utvalgets vedtak er hentet fra Lovdata og omhandler tilbakeføring av omsorg etter barnevernloven 1992 § 4-21 (barnevernloven 2021 § 5-7). Utvalget er hentet ut i den hensikt av å belyse problemstillingen: «Hvordan omtaler og vektlegger nemnda samarbeidskulturen mellom sentrale aktører i vedtak om tilbakeføring av omsorg?».
Prosjektet har en sosialkonstruksjonistisk tilnærming. I den analytiske prosessen har jeg latt meg inspirere av Virginia Braun og Victoria Clarke (2006) sin versjon av «Thematic Analysis». Det ble derfor brukt en tematisk metodisk tilnærming til analysen av prosjektets utvalgte vedtak og herav ble det identifisert tre hovedkategorier med flere underfunn. Prosjektets funn diskuteres i lys av rettslig grunnlag, tidligere forskning og teoretiske perspektiver relatert til tilbakeføringsprosessen, samarbeid, samvær, kommunikasjon, makt og ansvarsfordeling i samarbeidet. Prosjektet forener på denne måten flere diskurser, en barnevernsfaglig-, sosiologisk- og rettslige diskurs.
Nemndas omtalelse og vektlegging av samarbeidskulturene mellom sentrale aktører som barnevernet, biologiske foreldre og fosterforeldre viser seg gjennom fire elementer. Disse elementene var aktørenes holdninger, forventinger, handlinger og reaksjoner som fremkom i de ulike samarbeidskulturene. Samtidig som elementene påvirket samarbeidskulturene og hverandre, eksisterte selve samarbeidskulturen mellom de sentrale aktørene gjennom elementene. Disse elementene var også gjensidig sammenkoblet i samarbeidssituasjoner. Elementene ble derfor vurdert og diskutert i sammenheng med hverandre. I utvalgets vedtak fremkom det ulike samarbeidsutfordringer hvor nemnda vektla og omtalte ansvaret for utfordringene til å omhandle de biologiske foreldres egenskaper og omsorgskompetanse. På denne måten vektla nemnda utfordringene i samarbeidet til å omhandle en svikt i foreldrenes fungering, fremfor en svikt i samarbeidet mellom aktørene.
Prosjektet peker på behovet for hjelp og oppfølging for foreldre som er uenige i omsorgsovertagelsens grunnlag, og viser at endring i holdningene deres krever tid og ressurser. Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og foreldrene var også viktig i nemndas beslutning, og motstand til samarbeid kunne påvirke vurderingen av foreldrenes omsorgsevner. Det påpekes imidlertid at nemnda mangler diskusjon om barnevernets rolle og forventninger til samarbeidet, samt oppfølging og hjelp til foreldrene etter omsorgsovertakelsen. Prosjektet understreker viktigheten av realistiske forventninger, åpenhet for ulike reaksjoner, og individuelt tilpassede metoder i samarbeidet. Det påpekes også et behov for å bedre opplyse informasjon om samarbeidskulturene i vedtakene. Dette for å sikre en grundig og etterprøvbar saksbehandling i tråd med EMDs føringer i domfellelsene mot Norge. Spesielt er det viktig å opplyse om barnevernets utførte arbeid og eventuelle mangler ved oppfølgings- og tilbakeføringsarbeidet. Det bør gjøres uavhengig om mangler skylles strukturelle utfordringer, som lite ressurser til nødvendig veiledning og oppfølging etter omsorgsovertagelsen. | |
| dc.description.abstract | This master's is about the Norwegian Child Welfare Tribunal’s mention and emphasis on collaborative cultures between key actors in decisions concerning the return of care for children under the age of seven. It examines the biological parents and the child welfare services, as well as the explanations provided by foster parents and the assessment made by the Child Welfare Tribunal. The study is based on eight decisions made between January 1, 2021, and January 1, 2023. These decisions were obtained from Lovdata and concern the treatment of care reunification according to (the Child Welfare Act) barnevernloven 1992 § 4-21 (barnevernloven 2021 § 5-7). The sample was collected with the intention to shed light on the research question: "How does the Child Welfare Tribunal discuss and emphasize the collaboration culture among key stakeholders in decisions regarding the return of care?"
The project adopts a social constructionist approach. In the analytical process, I have drawn inspiration from Virginia Braun and Victoria Clarke's (2006) version of "Thematic Analysis." Therefore, a thematic methodological approach was employed in analyzing the selected decisions, leading to the identification of three main categories with several subthemes. The project's findings are discussed in light of legal frameworks, previous research, and theoretical perspectives related to the return process, collaboration, visitation, communication, power dynamics, and distribution of responsibilities within the collaboration. The project thus integrates multiple discourses, particularly those of child welfare, sociology, and law.
The Child Welfare Tribunal 's discussion and emphasis on collaboration cultures among key stakeholders such as child welfare services, biological parents, and foster parents were reflected on evident through the emphasis and discussion of four elements. These elements encompassed the actors' attitudes, expectations, actions, and reactions as manifested in various collaboration cultures. While these elements influenced the collaboration cultures and each other, the collaboration culture itself existed among the key stakeholders through these elements. Moreover, these elements were interconnected in collaborative situations and were therefore assessed and discussed in relation to one another. The selected decisions revealed various collaboration challenges in which the Child Welfare Tribunal emphasized and discussed the responsibility for these challenges as pertaining to the biological parents' characteristics and caregiving competence.
Thus, the Child Welfare Tribunal emphasized challenges in collaboration as being related to a failure in parental functioning rather than a failure in collaboration among the stakeholders. The project highlights the need for assistance and support for parents who disagree with the grounds for taking over care, recognizing that changes in their attitudes require time and resources. Collaboration between the child welfare services and parents was also crucial in the Child Welfare Tribunal's decision-making process, and resistance to collaboration could influence the assessment of parents' caregiving abilities. However, it is noted that the Child Welfare Tribunal lacks a discussion on the role of child welfare services and expectations regarding collaboration, as well as follow-up support and assistance for parents after the takeover of care. The project emphasizes the importance of realistic expectations, openness to different reactions, and individually tailored approaches in collaboration. It also highlights the need to provide sufficient information about collaboration cultures in the decisions to ensure good legal practice and accountability the principles drawn from the European Court of Human rights judgements against Norway. Specifically, it is important to provide information about the work carried out by the child welfare services and any deficiencies in post-takeover follow-up and care return efforts, regardless of whether these deficiencies stem from structural challenges such as insufficient resources for necessary guidance and support after care takeover. | |
