Mottak- og oppfølgingssenteret i Trondheim kommune: Kjennetegn ved brukergruppen og behandlingsutfall

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: En stor andel av mennesker som lider av problematisk rusmiddelbruk mottar behandling i kommunehelsetjenesten i Norge, likevel er det utilstrekkelig forskning på deres karakteristikker, psykiske helse, fungering, behandlingen som tilbys, «treatment as usual», og behandlingsutfall. Målet med denne studien var å undersøke de kliniske og demografiske karakteristikkene og behandlingsutfallet til brukerne av Mottak- og oppfølgingssenteret (MO) i Trondheim, et kommunalt behandlingstilbud til mennesker med et problematisk rusmiddelbruk, med eller uten psykiske lidelser. Metode: Utvalget (N = 143) besvarte flere spørreskjema ved behandlingsstart, som kartla demografi- og deltakerkarakteristikker, mål på psykisk helse, sosioøkonomisk status, arbeids- og sosialfungering og selvfølelse. Deskriptiv analyse, korrelasjonsanalyse og multippel lineær regresjonsanalyse ble utført for å undersøke deltakerkarakteristikker og assosiasjoner mellom demografiske og kliniske variabler, og mulige prediktorer for angst- og depresjonssymptomer. For mål på behandlingsutfall besvarte deltakerne ved behandlingsslutt (N = 23) de samme spørreskjemaene. En paret t-test ble utført for å undersøke endring fra behandlingsstart til behandlingsslutt. Resultater: Majoriteten av deltakerne var menn, enslige, aleneboende, mottok stønader fra NAV, hadde lav inntekt, var uten høyere utdanning og hadde vært i kontakt med offentlige helsetjenester tidligere. Deres gjennomsnittsalder var 38 år. Ved oppstart av behandling hadde de skårer for angst, depresjon og arbeids- og sosialfungering over klinisk cut-off. Angst, depresjon og arbeids- og sosialfungering var sterkt positivt assosiert med hverandre, mens selvfølelse var sterkt negativt assosiert til de overnevnte. Selvfølelse og arbeids- og sosialfungering var signifikant assosiert til angst- og depresjonssymptomer. Utvalget som hadde fullført behandling viste signifikant, moderat reduksjon i angst- og depresjonssymptomer, samt signifikant liten til moderat bedring i arbeids- og sosialfungering. Konklusjon: Deltakerne fra MO hadde høyt symptomtrykk og funksjonsvansker ved behandlingsstart, som indikerer et stort og sammensatt hjelpebehov. Reduksjonen i symptomer ved behandlingsslutt indikerer at behandlingen har effekt, særlig for angst- og depresjonssymptomer.

Nøkkelord: Problematisk rusmiddelbruk, rusmiddelavhengighet, karakteristikker, kommunehelsetjenesten, behandlingsutfall, treatment as usual

Abstract Background: A high proportion of people suffering from problematic substance use have received treatment in community mental health care in Norway. However, there is insufficient research about their characteristics, mental health, functioning, the treatment they are offered, “treatment as usual”, in addition to treatment outcome. The aim of this study was to investigate the clinical and demographic characteristics of the users of a community mental health centre, Mottak- og oppfølgingssenteret (MO), in Trondheim, Norway, in addition to treatment outcome. Methods: The sample (N = 143) answered a survey at the start of treatment at MO. The survey included questions about the participant`s demographics, measures of mental health, socioeconomic status, work and social adjustment and self-esteem. Descriptive, correlational, and multiple linear regression analyses were conducted to examine respectively participant characteristics, associations between demographical and clinical variables, and possible predictors of depression and anxiety. The participants who had completed the treatment (N = 23) answered the very same survey when the treatment was coming to an end. A paired sample t-test was carried out to compare the means of the measurements pre and post treatment. Results: A high proportion of the participants were men, single, living alone, received allowance, had low income, had low education and had been in contact with the public mental health service earlier. Their average age was 38 years old. The average anxiety, depression and work and social functioning reported scores were above clinical cut off. Poor work and social functioning were associated with low self-esteem, poor work and social functioning were associated with more severe symptoms of anxiety and depression, and more severe symptoms of anxiety and depression were associated with low self-esteem. Anxiety, depression and work and impaired work and social functioning were strongly positively associated with each other, while self-esteem was strongly negatively associated with the above. Low self-esteem and impaired work and social functioning were significant associated to anxiety and depression symptoms. The sample which answered the survey post treatment showed significant reductions in symptoms of anxiety and depression, in addition to improved work and social functioning. The effect sizes were moderate for anxiety and depression, and mild to moderate for work and social functioning. Conclusion: The participants had impaired functioning and reported severe symptoms of anxiety, depression, and severely impaired everyday functioning at the start of treatment. This indicates a large and complex need for help. The reduction in symptoms after completed treatment may suggest that the treatment works, especially for anxiety and depression symptoms.

Key words: Problematic substance use, substance use disorders, characteristics, community mental health care, treatment outcome, treatment as usual