Non-ventilator hospital-acquired pneumonia at a tertiary care university hospital in Norway

Abstract

Introduksjon. Ikke-ventilatorassosiert sykehuservervet pneumoni (nvHAP) er stadig en av de mest vanlige sykehuservervede infeksjoner. Å stille den kliniske diagnosen kan være vanskelig, og infeksjonen er assosiert med økte kostnader og økt bruk av antibiotika. I denne studien beskriver vi diagnostikk og håndtering av nvHAP ved et universitetssykehus i Norge. Materiale og metode. Denne retrospektive observasjonsstudien inkluderte voksne pasienter med ikke-ventilatorassosiert sykehuservervet pneumoni som bidiagnose over en 6-måneders periode. NvHAP-diagnosen ble definert som utvikling av pneumonisymptomer minst 48 timer etter innleggelse i sykehus, som ikke var under inkubasjon på innleggelsestidspunktet. Vi benyttet deskriptiv statistikk for å vurdere pasientkarakteristika, diagnostiske aspekter og antimikrobiell behandling. Resultater. Av 417 sykehusinnleggelser med pneumoni som bidiagnose ble 110 tilfeller av nvHAP inkludert i studien. Kliniske symptomer som hoste, feber og dyspné ble dokumentert i pasientjournaler i henholdsvis 41.8 %, 50.9 % og 21.8 % av tilfellene. Radiologiske undersøkelser ble utført i 98 (89.1 %) av inkluderte tilfeller, og i 60 (61.2 %) av dem ble det funnet et pneumonisk infiltrat. Man oppnådde mikrobiologiske luftveisprøver i 15 (13.6 %) av inkluderte tilfeller, hvorav de ble påvist 1 (0.9 %) positiv kultur med pålitelig patogen. Empirisk antibiotikabehandling ble startet i alle inkluderte episoder, og behandlingen forble empirisk gjennom hele forløpet grunnet konsekvent lav prøvetakingsfrekvens. Det hyppigst forskrevne antibiotikum var et 3. generasjons cefalosporin, etterfulgt av penicilliner. Sammen utgjorde disse 91 (82.7 %) av empiriske regimer. I 57.8 % av tilfellene ble behandlingsregimet endret én gang, mens regimet forble uendret gjennom forløpet for de resterende. Deeskalering fra smalspektrede og bredspektrede regimer ble gjennomført i henholdsvis 24.1 % og 60.7% av tilfellene. Eskalering fra smalspektret til bredspektret behandlingsregime ble utført i 12.9 % av inkluderte tilfeller, og 7.1 % av bredspektrede regimer ble overført til andre bredspektrede regimer. Konklusjon. Symptomer på HAP ble i liten grad observert, og i betydelig grad var symptomer fraværende eller ikke dokumentert i pasientjournal. Mikrobiologisk prøvetaking var knapp og medvirket til at antimikrobiell behandling ble i hovedsak empirisk, og at målrettet behandling ble tilnærmet ikke-eksisterende. Tiltak for å spore, rapportere, forebygge, diagnostisere og håndtere nvHAP synes nødvendige for å skape bevissthet rundt og etterlevelse av nasjonale retningslinjer.

Introduction. Non-ventilator hospital aquired penumonia (nvHAP) continues to represent one of the most common nosocomial infections. The clinical diagnosis is difficult in part, and the infection is associated with increased costs and antibiotic utilization. In this study we describe the diagnostic and management features of nvHAP in a university hospital in Norway. Materials and methods. This observational retrospective study included adult patients with non-ventilator hospital aquired pneumonia as a secondary diagnosis over a six-month period. NvHAP diagnosis was defined by the emergence of pneumonia symptoms at least 48 hours beyond admission, and which was not incubating at the time of admission. We used simple descriptive statistics to assess patient characteristics, diagnostic aspects, and antimicrobial therapy. Results. Of 417 hospital admissions with pneumonia as a secondary diagnosis, 110 nvHAP cases were included. Clinical features such as cough, fever and dyspnea were documented in the medical journal in 41.8 %, 50.9 % and 21.8 % of cases, respectively. Radiological investigations were performed in 98 (89.1 %) of the included cases, and in 60 episodes (61.2 %) a pneumonia infiltrate was detected. Respiratory cultures were obtained in 15 (13.6 %) of included cases, of which 1 (0.9 %) culture-positive incident with a reliable pathogen was recovered. Empirical antimicrobial therapy was initiated in all cases included and remained empiric throughout the course due to consistently low sampling frequencies. The most frequently prescribed empiric antimicrobial agent was a 3rd generation cephalosporin followed by penicillins, together accounting for 91 (82.7 %) of all empiric regimens. In 57.8 % of episodes the regimen was altered once, while for the rest of the cases antimicrobial therapy remained unchanged throughout the course. De-escalation from narrow-spectrum and broad-spectrum regimens was performed in 24.1 % and 60.7 % of episodes, respectively. Initial narrow-spectrum regimens were escalated to broad-spectrum regimens in 12.9 % of episodes, and 7.1 % of initial broad-spectrum regimens were transferred to other broad-spectrum regimens. Conclusions. Symptoms of HAP were infrequently observed and in considerable proportions absent or undocumented. Microbiological sampling was scarce, making antimicrobial therapy above all empiric and targeted therapy close to non-existing. Efforts to track, report, prevent, diagnose, and manage nvHAP seem necessary for building awareness and adhere to clinical practice guidelines.