Lavt kunnskapsnivå om psykisk helse i befolkningen er assosiert med dårligere subjektiv helse og lavere subjektiv livskvalitet

Abstract

Bakgrunn: Psykiske lidelser, som angst og depresjon, bidrar til betydelig helsetap i Norge. Samtidig har undersøkelser vist at befolkningens helsekompetanse på psykisk helse er lav. Lav helsekompetanse kan i seg selv være assosiert med dårligere helse og livskvalitet. Formålet med denne studien var å få oppdaterte tall på sentrale aspekter ved helsekompetanse i en norsk befolkning, og undersøke om helsekompetanse har betydning for subjektiv helse og livskvalitet.

Metode: Vi gjennomførte en elektronisk spørreundersøkelse i Trøndelag i befolkningen i alderen 16-79 år. Antallet deltakere var 1513. Det ble brukt krysstabeller for deskriptive analyser, og logistisk regresjonsanalyse for å undersøke sammenhengene mellom de ulike aspektene ved helsekompetanse og deltakernes subjektive helse og livskvalitet.

Resultat: Resultatene viste at det i befolkningen var en betydelig større andel som syntes det var vanskelig å finne og forstå informasjon om psykisk helse, sammenlignet med fysisk helse, og at det var en klar sammenheng mellom det å oppleve de ulike aspektene ved helsekompetanse som vanskelig, og det å ha dårlig helse, lav livstilfredshet og lav grad av positiv psykisk helse. Spesielt var det å oppleve at det er vanskelig å ta avgjørelser for å bedre helse og trivsel sammenhengende med lav grad av positiv psykisk helse, ved en justert OR på 4,29 (KI 3,06-6,03), og dårlig helse, ved en justert OR på 3,68 (KI 2,91-4,66).

Konklusjon: Denne studien viste at det er gode argumenter for å iverksette en folkehelsekampanje for psykisk helse i Norge. Budskapet må da være enkelt og lett forståelig i alle deler av samfunnet. Videre kan det å heve helsekompetansen i befolkningen i seg selv bedre helsen og livskvaliteten.

Background: Mental disorders, such as anxiety and depression, contribute to significant health loss in Norway. At the same time, surveys have shown that the population’s health literacy in mental health is low. Low health literacy can in itself be associated with poorer health and quality of life. The purpose of this study was to get updated numbers on key aspects of health literacy in a Norwegian population, and to investigate whether health literacy has an impact on subjective health and quality of life.

Method: We conducted an electronic survey in Trøndelag in the population aged between 16-79. The number of participants was 1513. Cross-tabulations were used for descriptive analyses, and logistic regression analysis was used to examine the connections between the various aspects of health literacy and the participants’ subjective health and quality of life.

Result: The results showed that there was a significantly larger proportion of the population who found it difficult to find and understand information about mental health, compared to physical health, and that there was a clear association between experiencing different aspects of health literacy as difficult, and having poor subjective health and quality of life. In particular, to experience that it is difficult to make decisions to improve health and well-being was connected with a low degree of positive mental health, with an adjusted OR of 4,29 (CI 3,06-6,03), and poor health, at an adjusted OR of 3,68 (CI 2,91-4,66).

Conclusion: This study showed that there are good arguments for implementing a public health campaign for mental health in Norway. The message must be simple and easily understandable in all parts of society. Furthermore, working to increase health literacy in the population may in itself improve health and quality of life.