Lavt kunnskapsnivå om psykisk helse i befolkningen er assosiert med dårligere subjektiv helse og lavere subjektiv livskvalitet
Description
Full text not available
Abstract
Bakgrunn: Psykiske lidelser, som angst og depresjon, bidrar til betydelig helsetap iNorge. Samtidig har undersøkelser vist at befolkningens helsekompetanse på psykiskhelse er lav. Lav helsekompetanse kan i seg selv være assosiert med dårligere helse oglivskvalitet. Formålet med denne studien var å få oppdaterte tall på sentrale aspekter vedhelsekompetanse i en norsk befolkning, og undersøke om helsekompetanse harbetydning for subjektiv helse og livskvalitet.
Metode: Vi gjennomførte en elektronisk spørreundersøkelse i Trøndelag i befolkningen ialderen 16-79 år. Antallet deltakere var 1513. Det ble brukt krysstabeller for deskriptiveanalyser, og logistisk regresjonsanalyse for å undersøke sammenhengene mellom deulike aspektene ved helsekompetanse og deltakernes subjektive helse og livskvalitet.
Resultat: Resultatene viste at det i befolkningen var en betydelig større andel somsyntes det var vanskelig å finne og forstå informasjon om psykisk helse, sammenlignetmed fysisk helse, og at det var en klar sammenheng mellom det å oppleve de ulikeaspektene ved helsekompetanse som vanskelig, og det å ha dårlig helse, lavlivstilfredshet og lav grad av positiv psykisk helse. Spesielt var det å oppleve at det ervanskelig å ta avgjørelser for å bedre helse og trivsel sammenhengende med lav grad avpositiv psykisk helse, ved en justert OR på 4,29 (KI 3,06-6,03), og dårlig helse, ved enjustert OR på 3,68 (KI 2,91-4,66).
Konklusjon: Denne studien viste at det er gode argumenter for å iverksette enfolkehelsekampanje for psykisk helse i Norge. Budskapet må da være enkelt og lettforståelig i alle deler av samfunnet. Videre kan det å heve helsekompetansen ibefolkningen i seg selv bedre helsen og livskvaliteten. Background: Mental disorders, such as anxiety and depression, contribute to significanthealth loss in Norway. At the same time, surveys have shown that the population’shealth literacy in mental health is low. Low health literacy can in itself be associated withpoorer health and quality of life. The purpose of this study was to get updated numberson key aspects of health literacy in a Norwegian population, and to investigate whetherhealth literacy has an impact on subjective health and quality of life.
Method: We conducted an electronic survey in Trøndelag in the population agedbetween 16-79. The number of participants was 1513. Cross-tabulations were used fordescriptive analyses, and logistic regression analysis was used to examine theconnections between the various aspects of health literacy and the participants’subjective health and quality of life.
Result: The results showed that there was a significantly larger proportion of thepopulation who found it difficult to find and understand information about mental health,compared to physical health, and that there was a clear association betweenexperiencing different aspects of health literacy as difficult, and having poor subjectivehealth and quality of life. In particular, to experience that it is difficult to make decisionsto improve health and well-being was connected with a low degree of positive mentalhealth, with an adjusted OR of 4,29 (CI 3,06-6,03), and poor health, at an adjusted ORof 3,68 (CI 2,91-4,66).
Conclusion: This study showed that there are good arguments for implementing a publichealth campaign for mental health in Norway. The message must be simple and easilyunderstandable in all parts of society. Furthermore, working to increase health literacy inthe population may in itself improve health and quality of life.