Skolens samfunnsmandat i det digitaliserte samfunnet: En kvantitativ analyse av faktorer som påvirker elevers leseferdigheter og oppfyllelsen av skolens samfunnsmandat

Abstract

I en stadig mer globalisert og teknologidrevet verden har utdanning en sentral plass i samfunnets politiske og økonomiske utvikling. Norsk utdanningspolitikk er preget av dette, der skolens todelte samfunnsmandat, som går ut på å fremme individuell vekst, og samtidig forberede individer for samfunnsdeltakelse og arbeidsmarked, står i sentrum. Men dette mandatet møter nå nye utfordringer. Globaliseringsdrivende krefter og en økende tendens til markedsorientering i utdanningspolitikken skaper press på balansen mellom individuell dannelse og samfunnets nytteperspektiv.

Den norske skolen har raskt tilpasset seg den digitale tidsalderen, med hyppige oppdateringer av nasjonale læreplaner og tidlig innføring av digitale teknologier. Dette har blitt møtt med kritikk fra noen, som frykter at den digitale utviklingen kan føre til hindringer i læring, uselvstendig tenking, og svakheter i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Internasjonale rangeringer av leseprestasjoner peker også på potensielle negative effekter av økt skjermbruk. Disse utfordringene reiser spørsmål om de underliggende verdiene og interessene som driver utformingen av utdanningspolitikken, og hvordan skolen best kan opprettholde og styrke sitt sentrale mandat i et digitalt samfunn.

Denne oppgaven undersøker hvordan digitaliseringens markedsorienterte drivkrefter påvirker balansen mellom skolens dannelses- og nytteperspektiver, ved å måle elevenes lesekompetanse, eller literacy. Problemstillingen som blir tatt opp, er om digitaliseringen potensielt skaper en ubalanse i disse grunnleggende dimensjonene av skolens samfunnsmandat. Dermed formes hovedspørsmålet: «Hvordan påvirker digitaliseringens innføring og dens markedsorienterte motiver balansen mellom dannings- og nytteperspektivene i skolens samfunnsmandat, målt ved elevenes literacy?»

For å svare på denne problemstillingen anvendes en kvantitativ tilnærming, spesifikt en lineær regresjonsanalyse. Data som underbygger analysen er samlet fra anerkjente internasjonale kilder: PISA, OECD og Verdensbanken. Den avhengige variabelen er PISA sin score for literacy på et nasjonalt nivå. Det hentes også data og konstrueres variabler som måler digitalisering både i skolen og på fritiden. De øvrige kontrollvariablene velges ut basert på teori om hva som kan påvirke elevenes lesekompetanse. Den endelige regresjonsmodellen kommer fra nøye utvalg og testing for å sikre at modellen har høy validitet.

Resultatene fra studien kan tyde på at en økning i bruken av digitale enheter på fritiden potensielt kan ha en negativ innvirkning på elevenes lesekompetanse. Mens modellen finner ingen korrelasjon med lesekompetansen og digitalisering i skolen. I dagens teknologidrevne læringsmiljøer, hvor digital læring og bruk av teknologi er blitt en integrert del av undervisningen, er dette særlig interessant. En mulig forklaring på den observerte negative effekten kan være at den digitale innholdstypen elevene engasjerer seg i på fritiden, ikke nødvendigvis støtter eller fremmer utviklingen av deres helhetlige lesekompetanse. Hvis elevene hovedsakelig engasjerer seg i overfladisk ‘skrolling’ på digitale plattformer, snarere enn dybdelesing, kan dette ha en negativ effekt på deres lesekompetanse og evne til å følge komplekse tankerekker og resonnement.

På den annen side, påvirker digitaliseringens fremmarsj også skolens samfunnsmandat. Skolens rolle er ikke bare å forberede elevene på arbeidsmarkedet, men også å bidra til deres dannelse. Den økte fokuseringen på teknologiske ferdigheter, ofte på bekostning av en mer omfattende danningsprosess, kan potensielt undergrave skolens evne til å oppfylle denne delen av sitt samfunnsmandat. Dermed er det viktig å se på balansen mellom nytte og dannelse i utdanningen. Mens digitalisering kan tilby nye muligheter for læring og ferdighetsutvikling, er det også viktig å anerkjenne og håndtere potensielle utfordringer, som innvirkning på lesekompetanse, og hvordan det kan påvirke evnen til å ta informerte valg og aktivt delta i demokratiske prosesser.

Politiske beslutninger former skolens rammeverk og utdanningsinnhold, hvilket krever en veloverveid tilnærming gitt skolens rolle i samfunnsutviklingen. I den moderne, digitaliserte og nyliberalistiske påvirkede utdanningskonteksten, står nyttebegrepet sentralt. Videre handler det om å balansere utviklingen av digitale ferdigheter og å opprettholde essensen av danning - selvbestemmelse, frihet, selvstendighet, fornuft og kritisk tenkning, blant annet. Utdanning skal ikke bare forme tilpassede individer, men bør tjene som grunnlag for individuell utvikling og kritisk forståelse av samfunnet. Denne oppgaven fremhever effekten av digitalisering på elevenes literacy og påpeker behovet for videre forskning på hvordan digitale enheter og innhold påvirker elevenes lesekompetanse. Funnene understreker viktigheten av en balansert og bevisst tilnærming til integrering av digitale verktøy i utdanning, for å utnytte potensialet, men samtidig unngå potensielle fallgruver.

In an increasingly globalized and technology-driven world, education occupies a central place in society's political and economic development. Norwegian educational policy reflects this, with the school's dual social mandate - promoting individual growth while preparing individuals for societal participation and the labor market - at the core. However, this mandate now faces new challenges. Forces driving globalization and an increasing trend towards market-orientation in educational policy are pressuring the balance between individual formation and the utility perspective of society.

The Norwegian school system has quickly adapted to the digital age, with frequent updates to national curricula and early introduction of digital technologies. This has met criticism from some who fear that digital development may lead to obstacles in learning, independent thinking, and weaknesses in basic skills such as reading, writing, and arithmetic. International rankings of reading achievements also point to potential negative effects of increased screen time. These challenges raise questions about the underlying values and interests driving the formation of educational policy, and how schools can best maintain and strengthen their central mandate in a digital society.

This paper examines how the market-oriented driving forces of digitalization affect the balance between the school's formative and utility perspectives, by measuring students' literacy. The problem addressed is whether digitalization potentially creates an imbalance in these fundamental dimensions of the school's social mandate. Thus, the main question is formed: "How does the introduction of digitalization and its market-oriented motives affect the balance between the formative and utility perspectives of the school's social mandate, measured by students' literacy?"

To answer this question, a quantitative approach is used, specifically a linear regression analysis. Data supporting the analysis are collected from reputable international sources: PISA, OECD, and the World Bank. The dependent variable is the PISA literacy score at a national level. Data are also collected, and variables are constructed to measure digitalization in school and during leisure time. The remaining control variables are chosen based on theory about what can affect students' reading competence. The final regression model comes from careful selection and testing to ensure the model has high validity.

The results from the study suggest that an increase in the use of digital devices during leisure time potentially can have a negative impact on students' reading competence. However, the model finds no correlation with reading competence and digitalization in school. In today's technology-driven learning environments, where digital learning and use of technology have become an integral part of teaching, this is particularly interesting. A possible explanation for the observed negative effect might be that the type of digital content students engage with in their free time does not necessarily support or promote the development of their comprehensive literacy. If students mainly engage in superficial 'scrolling' on digital platforms, rather than in-depth reading, this may have a negative effect on their literacy and ability to follow complex lines of thought and reasoning.

On the other hand, the march of digitalization also affects the school's social mandate. The role of the school is not just to prepare students for the labor market, but also to contribute to their formation. The increased focus on technological skills, often at the expense of a more comprehensive process of formation, could potentially undermine the school's ability to fulfill this part of its social mandate. Therefore, it is important to look at the balance between utility and formation in education. While digitalization can offer new opportunities for learning and skill development, it is also important to recognize and deal with potential challenges, such as the impact on reading competence, and how this can affect the ability to make informed decisions and actively participate in democratic processes.

Political decisions shape the school's framework and educational content, which requires a well-considered approach given the school's role in societal development. In the modern, digitalized, and neoliberal-influenced educational context, the concept of utility is central. Furthermore, it is about balancing the development of digital skills and maintaining the essence of formation - self-determination, freedom, independence, reason, and critical thinking, among others. Education should not only shape adaptive individuals but should serve as the basis for individual development and critical understanding of society.

This paper highlights the effect of digitalization on students' literacy and points out the need for further research on how digital devices and content affect students' reading competence. The findings underscore the importance of a balanced and conscious approach to the integration of digital tools in education, in order to exploit the potential, while simultaneously avoiding potential pitfalls.