«Ungdom er fleksible, fremtidsrettet, har drømmer og håp om fremtida, uavhengig av hvor syke de er». En kvalitativ komparativ studie av NAV-brukere og veilederes opplevelser av systemet og samarbeid med hverandre i lys av Axel Honneths anerkjennelsesteori.

Abstract

Oppgaven handler om unge NAV-brukere med psykiske helseplagers opplevelser av NAV-systemet og samarbeid med deres veiledere. Studien er komparativ, og tar også for seg NAV-veilederes perspektiv på systemet og samarbeid med deres brukere. Axel Honneths anerkjennelsesteori er teorien som i hovedsak taes i bruk for å belyse og diskutere forskningsspørsmålet. Forskningsspørsmålet er som følger; Hvordan opplever unge NAV-brukere med psykiske helseproblemer NAV-systemet, og hvordan oppleves samarbeidet mellom NAV-brukere og veiledere? Oppgaven er basert på kvalitative intervju med tre NAV-veiledere og tre NAV-brukere. Brukerne er unge mellom 18 og 29 år som går på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger med psykiske helseplager som hovedårsak. Veilederne jobber direkte med denne gruppen unge, to av dem på «Jobbhuset» og én på et ordinært NAV-kontor. Ingen av brukerne eller veiledere i oppgaven står i et gjensidig forhold til hverandre. Andelen unge uføretrygdede i alderen 18-29 år er historisk høyt, og er fortsatt økende. Av disse er nesten halvparten uføretrygdet på bakgrunn av psykiske helseplager. Psykisk helse har blitt et fremtredende tema etter koronapandemien, og psykiske helseplager omtales som en av de største folkehelseutfordringene i mange av Norges kommuner i dag. Hovedfunnene er at veiledere og brukeres opplevelser av systemet er nokså likt. NAV som system er for tungrodd og det er vanskelig å få kontakt. Brukerne ønsker mer støtte i startfasen når de kommer inn i NAV-systemet, og ønsker å vite mer om egen sak og hva de har krav på. Når det kommer til samarbeid mellom bruker og veileder, ønsker brukerne veiledere som forstår dem, bryr seg om deres situasjon og har tro på dem. Mye av det samme settes høyt på veiledernes liste over ting de tenker er viktige i samarbeidet.

This thesis focuses on young NAV-users with mental health problems’ experiences with NAV as a system, and the cooperation with their supervisors. The study is comparative, in which it also studies the supervisors’ views of the system and the cooperation with their users. Axel Honneths theory of recognition is the main theory used to discuss this thesis. The research question is as follows; How do young NAV-users with mental health problems experience NAV as a system, and how is the cooperation between user and supervisor experienced? The thesis is based on qualitative interviews with three NAV-supervisors and three NAV-users. The users are young adults between 18-29 years of age. They are either on disability benefits (Uføretrygd) or work assessment allowance (Arbeidsavklaringspenger) with mental health problems as the main cause. The supervisors interviewed work directly with this group of users. None of the users or supervisors are in a mutual relationship. The amount of young people between 18 and 29 on disability benefits in Norway is historically high, and still increasing. Nearly half of those on disability benefits are out of work due to mental health problems. Mental health as a theme has gained importance since the pandemic, and mental health is described as the biggest public health issue in many of Norways’ municipalities. The main finds are that supervisors’ and users’ experiences of the system is quite similar. NAV as a system is too complicated and making contact can be difficult. The users wish for more support as they enter the system, and wish to know more about their own case and what they are entiteled to. When is comes to supervisor-user cooperation the users want supervisors who understand them, care about their situation and believe in them. Supervisors mention the same things as imporant to the cooperation.