Barn som pårørende til psykisk syke foreldre

Abstract

Sammendrag I starten av 2017 ga Helsedirektoratet ut en ny veileder for pårørende, hvor målet var å løfte frem, samt fokuserer på samarbeid og medvirkning mellom den uformelle og den offentlige omsorgen. Både medvirkning og samarbeid er viktige faktorer for å støtte de pårørende og pårørendeomsorgen. De pårørende kan sees på som en av de viktigste faktorene for at personer i krevende livssituasjoner opplever utvikling, for sosialt nettverk kan være viktigere enn det profesjonelle hjelpesystemet.

Fordi pårørende kan ha stor betydning for bedringsprosessen til personer, ønsker jeg å øke min innsikt når det gjelder erfaringer av å være pårørende til psykisk syke foreldre, og hvilke mestringsstrategier de benytter for å mestre situasjonen som pårørende til psykisk syke foreldre.

Problemstillingen er: Hvordan opplever fem informanter å vokse opp som pårørende til psykisk syke foreldre, hvilke mestringsstrategier har de som barn benyttet for å håndtere situasjonen, samt har disse oppvekstforholdene gitt noen psykososiale konsekvenser for dem? Utvalget består av fem informanter i alderen 23–36. Alle informantene er kvinner. Forskningsmetode: Jeg gjennomførte fem semistrukturerte forskningsintervju av unge mennesker som enten har stått i en situasjon som pårørende, eller personer som er nært pårørende i dag. Jeg har valgt å analysere de semistrukturerte forskningsintervjuene gjennom tematisk analyse. Funnene presenteres i tre temaer: 1) Psykisk helse som et relasjonelt fenomen, hvor hovedkategoriene er En rolle som parentifisert og Resiliens. 2) Mestringsstrategier, hvor underkategoriene er Å holde avstand, Å holde seg i aktivitet, Å unngå å kjenne etter og Ikke søke støtte fra sine nærmeste. 3) Maktesløshet, hvor hovedkategoriene er Betydningen av signifikante andre og Psykisk fungering. Den siste kategorien har jeg igjen delt i fire underkategorier. Disse tar for seg Skamfølelse, Å fortsette med å inngå i krevende relasjoner, Psykiske plager og En grunnleggende mistillit til andre.

Abstract In the beginning of 2017 Helsedirektoratet published a new guide for kins with the intention to lift focus on cooperation and collaboration between the informal- and the public care. Both cooperation and collaboration are important factors to support kins, but they will also be consequential in regards of aligning for the kins care existing per date.

The kins can be looked at as one of the most important factors for people in challenging situations to gain the experience of personal development. This is because a social network can be more important than the professional system of help.

On the basis of the importance that ones kins can have for the positive progress of a person, I wish to obtain a better understanding of the experience of being a kin, and what efforts can be made to contribute to a stable and good mental health for the kins of parents with a mental illness.

The problem definition is: How do five informants live the experience of growing up as kins to mentally ill parents, and what strategies of mastery have these children used to master the situation?

The informant selection contains five informants in an age range of 23–36 years old. All of the informants are women. Scientific method: I did five semi structured scientific interviews on young people. All of the five individuals have either been through a situation as a kin, or people who are close kins today. I have chosen to analyze the semi structured scientific interviews by taking use of thematic analysis. The finds are presented in three topics: 1) Mental health as a relational phenomenon, where the two main categories are The parentificated role and Resilience. 2) Coping strategies, where the sub categories are Keeping distance, Staying in physical activity, Avoiding your own emotions and Not seeking support from your kins. 3) Impotence, where the main categories are The value of kins and Mental functioning. I have divided the last category into four sub categories, which are The feeling of shame, Entering into toilsome relations, Mental issues and A formative mistrust to others.