Hvilke evidensbaserte behandlingsmetoder rettet mot barn med ARFID, kan hjelpe barnet med en forbedret måltidsatferd»?

Abstract

Sammendrag Tema og problemstilling: Denne litteraturstudien ser på hvilke evidensbaserte behandlingsmetoder for barn med diagnosen unnvikende og restriktiv spisevanske (ARFID), som kan forbedre barnets spiseatferd, spiseatferd som i upassende måltidsatferd. I tillegg ser studien på viktigheten av tverrfaglighet, logopeder og foreldre i arbeidet rundt barn med ARFID. Problemstillingen er som følger: «Hvilke evidensbaserte behandlingsmetoder rettet mot barn med ARFID, kan hjelpe barnet med en forbedret måltidsatferd»?

Bakgrunn: ARFID er en forholdsvis ny diagnose internasjonalt. Den ble tatt i bruk i DSM-5 i 2013 og av ICD-11 i 2022. Det finnes per nå ingen behandlingsmetode som anbefales fremfor andre i behandling av barn med ARFID. Det forskes mye på ARFID for å finne evidens, slik at barn med denne spisevansken skal få best mulig hjelp. ARFID er en pediatrisk spisevanske og kan være vanskelig å skille fra andre spisevansker, men ARFID har ikke kroppsfokuset som er forbundet med anoreksi. Forskning ugitt i 2023, viser til at det under og etter pandemien har vært en økning i atypiske spisevansker og ARFID.

Formål: Formålet med denne studien er å kartlegge hvilke evidensbaserte behandlingsmetoder rettet mot barn med ARFID, som kan gi barn og ungdom og foreldrene en enklere hverdag. Det er også et formål med oppgaven å se på logopeders oppgaver og deltakelse i behandlingsprosessen.

Metode: For å finne svar på problemstillingen, ble litteraturstudie som metode valgt. Det ble utført søk i fire elektroniske databaser for å finne relevante forskningsartikler. Søket ble utført i Cinahl, Cochrane, Medline og PubMed. Søket ga 107 artikler og etter fjerning av duplikater, en gjennomgang av inklusjons- og eksklusjonskriterier og kvalitetsvurderinger, ble resultatet seks inkluderte studier. Studienes resultater blir beskrevet gjennom en narrativ syntese. For å finne svar på problemstillingen og forskningsspørsmålene er det i syntesen sett på behandlingsmetodens effekt, måltidsatferd og tverrfaglige team, logopeder og foreldre.

Resultater og konklusjoner: Resultatene viser at det er evidens for flere behandlingsmetoder for barn med ARFID. Kognitiv atferdsterapi, familiebasert terapi og intensiv tverrfaglig behandling skiller seg særlig ut som gode behandlingsmetoder. Familiebasert terapi og intensiv tverrfaglig behandling har blant annet behandlingsmål som innebærer å forbedre spiseatferden til barn, i likhet med tre andre metoder. Tverrfaglighet viser seg å være viktig i alt arbeid som gjøres i disse metodene, og det kreves god kunnskap om spisevansker, spiseutvikling og behandlingsmetoder, i tillegg til flere sårbarhetsfaktorer rundt foreldre. Logopeder er viktige i arbeidet med barn med spisevansker. Underveis i arbeidet med litteraturstudien, kom det frem at alle de inkluderte studiene anerkjente viktigheten av tverrfaglig team og et godt foreldresamarbeid, og de fleste så viktigheten av å ha med logopeder i teamet.

Abstract Theme and issue: This literature study looks at which evidence-based treatment methods for children with a diagnosis of avoidant/restrictive food intake disorder (ARFID) can improve the child's eating behaviour, eating behavior such as inappropriate mealtime behaviour. In addition, the study looks at the importance of interdisciplinarity, speech-language therapists and parents in the work around children with ARFID. The problem is as follows: "Which evidence-based treatment methods aimed at children with ARFID, can help the child achieve improved mealtime behaviour"?

Background: ARFID is a relatively new diagnosis internationally. It was adopted in DSM-5 in 2013 and by ICD-11 in 2022. There is currently no treatment method that is recommended over others in the treatment of children with ARFID. A lot of research is being done on ARFID to find evidence, so that children with this eating disorder will receive the best possible help. ARFID is a pediatric eating disorder and can be difficult to distinguish from other eating disorders, but ARFID does not have the body focus associated with anorexia.

Research published in 2023 shows that during and after the pandemic there has been an increase in atypical eating disorders and ARFID.

Purpose: The purpose of this study is to map which evidence-based treatment methods aimed at children with ARFID, can give children and young people and their parents an easier everyday life. It is also a purpose of the assignment to look at speech-language therapists' tasks and participation in the treatment process.

Method: To find an answer to the problem, a literature study was chosen as the method. A search was carried out in four electronic databases to find relevant research articles. The search was carried out in Cinahl, Cochrane, Medline and PubMed. The search yielded 107 articles and after removal of duplicates, a review of inclusion and exclusion criteria and quality assessments, the result was six included studies. The results of the studies are described through a narrative synthesis. In order to find answers to the problem and the research questions, the synthesis looked at the effect of the treatment method, mealtime behavior and interdisciplinary teams, speech-language therapists and parents.

Results and conclusions: The results show that there is evidence for several treatment methods for children with ARFID. Cognitive behavioral therapy, family-based therapy and intensive multidisciplinary treatment particularly stand out as good treatment methods. Family-based therapy and intensive interdisciplinary treatment have, among other things, treatment goals that involve improving the eating behavior of children, like the other three methods. Interdisciplinarity turns out to be important in all work done in these methods, and a good knowledge of eating disorders, eating development and treatment methods is required, in addition to several vulnerability factors around parents. Speech-language therapists are important in working with children with eating difficulties. During the work on the literature study, it emerged that all the included studies recognized the importance of interdisciplinary teams and good parental cooperation, and most saw the importance of having speech-language therapists in the team.