| dc.description.abstract | Universell utforming er en strategi som sikrer et rettferdig og likestilt samfunn ved å gi alle mennesker like muligheter til å delta og leve selvstendige liv. I Trondheim sentrum er det behov for å gjøre mobilitetsnettverket mer inkluderende for rullestolbrukere gjennom universell utforming. Formålet med forskningen er å undersøke om gatenettverket i Trondheim sentrum er i samsvar med regelverk og veiledere, samt hvordan mobilitetsnettverket for rullestolbrukere kan utbedres i henhold til universell utforming. Studien setter søkelys på hva som fungerer og ikke fungerer i Trondheim sentrum, og gir en pekepinn på hva som bør forbedres i fremtiden.
Universell utforming som strategi har som mål å gjøre samfunnets arenaer tilgjengelige for mennesker med ulike funksjonsnivåer for å fremme inkludering og mangfold. Det er et politisk mål at offentlige rom skal være inkluderende og tilgjengelige, og kommunene er ansvarlige for å legge rammene for fysisk utforming av bygg og uteområder. Planlegging er avgjørende for å oppnå disse politiske målene. Denne oppgaven fokuserer på hvordan kommunen ivaretar kravene og målene om universell utforming og tilgjengelighet i gatenettverket av Trondheim sentrum.
For å svare på problemstillingen ble casestudie valgt som metode, hvor dokumentanalyse samt kvalitativt og kvantitativt forskningsgrunnlag ble brukt. Dataene ble innhentet gjennom dybdeintervjuer og befaringer med rullestolbrukere samt feltobservasjon. Caseområdet ble avgrenset til å omfatte nordøstre kvarter av Midtbyen, også kjent som handelsstrøket i Trondheim sentrum fordi dette er et område med mange myke trafikanter.
Resultatet fra casestudien viser at utformingen av gatene i Trondheim sentrum i stor grad er i henhold til dagens forskrifter og krav. For å utbedre mobilitetsnettverket i henhold til prinsippet om universell utforming viser casestudien at kunnskap, kompetanse og medvirkning må styrkes. Caseområdet er preget av gammel infrastruktur og de barrierene som har størst innvirkning på mobiliteten til rullestolbrukere er ujevnt og taggete underlag. Utfordringer knyttet til kompetanse, ressursbruk, prioriteringer og ikke minst vedlikehold, setter store begrensninger i arbeidet med universell utforming og tilgjengeliggjøring av gatenettverket. Casestudien viser til fire forbedringsområder for fremtidig byutvikling. Disse omfatter; økt kompetansenivå, styrking av forskrifter og krav, bredere medvirkning og økt etterlevelse av vedlikeholdskrav.
For å gjøre mobilitetsnettverket i Trondheim sentrum mer inkluderende for rullestolbrukere, må kommunen ta en større rolle som pådriver for universell utforming. Å sikre at sentrumsområdet er universelt utformet kan oppnås gjennom bredere medvirkning tidlig i planleggingsprosessen og ved å prioritere kompetanseheving og bevisstgjøring om temaet.
På denne måten vil Trondheim sentrum bli mer tilgjengelig og tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. | |
| dc.description.abstract | Universal design is a strategy that ensures a fair and equal society by giving all people equal opportunities to participate and live independent lives. In Trondheim city center there is a need to make the mobility network more inclusive for wheelchair users through universal design. The research aims to investigate whether the street network in central Trondheim is in accordance with regulations and guides, as well as how the mobility network for wheelchair users can be improved according to universal design. The study focuses on what works and what does not in the center of Trondheim and indicates what should be improved in the future.
Universal design as a strategy aims to make society´s arenas accessible to people with different functional levels to promote inclusion and diversity. It is a political goal that public spaces should be inclusive and accessible, and the municipalities are responsible for establishing the framework for the physical design of buildings and outdoor areas. Planning is essential to achieving these policy goals. This thesis focuses on how the municipality ensures the requirements for universal design and accessibility in the street network of Trondheim city center.
To best answer the problem, a case study was chosen as the primary method, using document studies as well as qualitative and quantitive research. The data was obtained through in-depth interviews and inspections with wheelchair users as well as field observation. The case area was limited to include the northeastern quarter of Midtbyen, also known as the commercial district in central Trondheim, due to the area having a high concentration of non-motorists.
The results from the case study show that the design of the streets in central Trondheim is largely in accordance with current regulations and requirements. To improve the mobility network in accordance with the principle of universal design, the case study shows that knowledge, competence, and participation must be strengthened. The case area is characterized by old infrastructure and the barriers that have the greatest impact on the mobility of wheelchair users are uneven and jagged surfaces. Challenges related to competence, resources use, priorities, and significantly, maintenance, places limitations on the work with universal design and making the street network accessible. The case study refers to four areas of improvement for future urban development, these include; increased level of competence, strengthening of regulations and requirements, wider participation, and increased compliance with maintenance requirements.
To make the mobility network in central Trondheim more inclusive for wheelchair users, the municipality must take a greater role as a promoter of universal design. Ensuring that the city center area is universally designed can be achieved through wider participation early in the planning process and by prioritizing the development of knowledge and raising awareness of the topic. Subsequently, the center of Trondheim will become more accessible and adapted for people with disabilities. | |
