Effektivitet i dagens sykkelnettverk i Trondheim

Abstract

Byen Trondheim har som mål å bli en sykkelby, altså en by hvor en stor andel av befolkningen velger sykkel som preferert transportmiddel, og hvor infrastrukturen er oppbygd med sykkelveier som de mest effektive rutene å føre persontransport langs. For å nå dette målet har Trondheim Kommune, i samarbeid med nærliggende kommuner og den norske staten gått med på et nullvekstmål. Denne avtalen betyr at Trondheim har gått med på at, selv om befolkningen øker, skal økningen i biltrafikk utelukkes. All økning i transport skal derfor gjøres igjennom offentlig transport, igjennom gange eller sykkel. Dette er en måte å redusere utslipp av klimagasser, samt forbedre luftkvaliteten, og redusere lydforurensing i byen. For å nå dette målet trenger innbyggerne et godt utviklet nettverk og infrastruktur med sykkelveier, slik at befolkningen, igjennom et godt tilbud, får større grunnlag til å velge sykkel istedenfor bil. Å utvikle et komplett, effektivt og trygt nettverk vil derfor hjelpe syklister med dette. Denne studien er gjennomført for å belyse begrensninger og utfordringer i dagens nettverk for å danne et grunnlag for framtidige forbedringer. Studiet er gjennomført i Trondheim, våren 2023, hvor det først er gjennomført analyser i GIS (Geografiske Informasjonssystemer) og senere er disse analysene brukt til å utforme en spørreundersøkelse. Dette er for å se på hvilke endringer som vektlegges mest hos brukerne av nettverket, og for å få et bilde av hvordan de oppfatter dagens nettverk. Dette sammenlignes med analysene som er gjennomført i GIS. Resultatene skal vise hvilket forhold brukerne har til sykkelnettverket, og hva de synes er bra og dårlig i sykkelnettverket. I tillegg ønsker spørreundersøkelsen å finne ut hva brukerne ønsker å forbedre i nettverket, slik at det dannes et tydeligere bilde av hva som må forbedres. Funnene ifra GIS-analysen går i hovedsak ut på at det er forskjeller i hvor stor dekningsgrad av sykkelveier ruter har basert på hvor direkte de er ifra startpunkt til destinasjon. Disse funnene viser at man ofte må velge store omveier for å få en rute som er godt tilrettelagt for sykkel. Spørreundersøkelsen understreket funn ifra GIS-analysen om at det er mangel på tilretteleggelse for syklister i Trondheim. Videre belyste spørreundersøkelsen utfordringer på bestemte steder, og eksemplifiserte disse. Syklister ønsker mer sammenheng i sykkelstrekningene, og færre hindringer i form av dårlig utforming i kryss og konflikter med andre trafikanter. Resultatene viser at det må stilles krav til hvordan man planlegger for syklister, og at syklister må bli hørt under denne prosessen.

The city of Trondheim aims to become a “cycling city”, a city where a large share of the population choose bicycle as their preferred transportation, and where the infrastructure is built with bicycle roads as the most efficient routes to use as person transport. To achieve this, the municipality of Trondheim, together with adjacent municipalities, and the state of Norway reached a “zero growth target”. This agreement means that Trondheim have accepted that despite of population growth, there will be no growth in car traffic. All growth of person transport will be done through public transport, walking, or cycling. This is a way of reducing emissions of climate gasses, as well as improve the air quality, and reduce noise pollution in the city. To achieve this target, the inhabitants need a well-developed cycling network, and a well-developed network of infrastructure. This will help inhabitants get a good basis for choosing bicycle rather than car. Developing a complete, efficient, and safe network will therefore help cyclists to do so. This study is carried out to illustrate limitations and challenges within the contemporary cycling network to create a basis for future improvements. The study is done in Trondheim, during the spring of 2023, where the first step was using GIS (Geographical Information Systems) for analyses, and later use these analyses as a basis for creating a questionnaire. This is to enlighten what changes that are most valued amongst the users of the cycling network, and to get a picture of how the users perceive the network. Later this will be compared with the GIS-analysis. The results will show what relationship the users have to the cycling network, and will show what they consider as good things, and bad things in the network. Together with this, the questionnaire will tell us what areas the users want to improve, so that a clearer picture of what needs to be done is created. Results from the GIS-analysis are mainly containing differences in degree of coverage of cycling infrastructure, based on how direct they are from starting positions to destinations. These results show that to get high the case often is that a well-covered route is often way longer than direct ones. The questionnaire emphasizes findings from the GIS-analysis, that there are a lack of facilitation for cyclists in Trondheim. Further on the questionnaire showed flaws in different places and exemplified these. Cyclists want more cohesion in cycling pathways, and less obstacles in the shape of poor design in crossings, and conflicts with other traffic. The results show that that requirements must be implied for how to plan for cyclists, and that the cyclists must be involved, and heard during this process.