Gang- og sykkelkvalitet for eldre i møte med en grønn framtid

Abstract

Antall eldre personer over 65 år øker både i Norge og på verdensbasis. Det vil si at flere pensjonerer seg, flere opplever helsepåkjenningene til aldringsprosessen og dette på en kortere tid enn før. Dette vil legge press på samfunnet og særlig helse- og omsorgssektoren. Mange kjenner fenomenet som eldrebølgen. Samtidig står Norge ovenfor store strategiske endringer i det det grønne skiftet. Transport er en stor kilde til klimagassutslipp, og det er med det stort fokus på å redusere dette på flere måter. Deriblant med utbedring av de grønne mobilitetsformene gange, sykling og kollektivtransport.

I denne oppgaven blir aldersvennlig utvikling og grønn mobilitetsplanlegging satt i perspektiv med hverandre. Dette for å se hvordan de grønne mobilitetsformene gange og sykling kan tilrettelegges for aldersvennlig reising, og hvordan eldre som en stor brukergruppe må imøtekommes i en fremtid der økt bilbruk skal stanses og gjerne reduseres.

For å bidra til ny eller bekreftende empiri om eldre innen utviklingen av grønn mobilitet, er følgende problemstilling definert for oppgaven: Hva påvirker eldres mobilitet i Hønefoss by, og hvordan kan kunnskap om dette bidra til å utvikle Hønefoss til et mer attraktivt sted å gå og sykle for eldre? Oppgaven baserer seg på dokumentanalyse, litteratursøk og kvalitative intervju og sammenfatter resultatene i et analytisk rammeverk basert på teori om sosial praksis.

Oppsummert finner oppgaven at eldre som går og sykler i Hønefoss må bli mer imøtekommet av kommunen på gang- og sykkelforbindelsene i byen. Samt at sammenhengen mellom eldres opplevelse av betydning, ferdigheter og infrastruktur i forbindelse med å gå og sykle påvirker deres opplevelse. Denne sammensetningen er viktig for den kommunale planlegger å implementere i sine fremtidsplaner, for å imøtekomme de eldre innbyggerne i videre mobilitetsplanlegging. Kommunen er allerede i gang med mange gode strategier og tiltak for å fremme generell grønn mobilitet, men mangler å sette det i perspektiv med den eldre befolkningen. Oppgaven drøfter hvordan kommunen kan imøtekomme eldre i Hønefoss, med et grønt og aldersvennlig perspektiv og foreslår tiltak for å bedre delekulturen for myke trafikanter og mobilitetshierarkiet, ta hensyn til eldre syklister i planlegging av ny sykkelinfrastruktur og r å bli kjent med egen lokal eldrebefolkning med primærkilder.

The number of elderly people over the age of 65 is increasing both worldwide and in Norway. This means that an increased amount of people are retiring, experiencing the reduced health effects of the aging process and all this in a relatively shorter period of time than experienced before. This will put pressure on society and the health and care sector in particular. Many know this phenomenon as the elderly wave in Norway. At the same time, Norway is facing major strategic changes in the green shift. Transportation is a major source of greenhouse gas emissions. As a result, it is important to reduce emissions in several ways, including improving green mobility, such as walking, cycling and public transport, and halting the growth of car use as part of the zero growth goal.

All this goes to show that both the current and future elderly will be a large proportion of the users of the solutions for green mobility. In this thesis, age-friendly urban planning and green mobility planning are thus put into perspective with each other. This is to see how walking and cycling can contribute to age-friendly and health-promoting travelling within urban areas, and how the elderly as a large user group must be accommodated in a future for green mobility.

In order to contribute new or confirmatory empirical evidence about older people in planning for green mobility, the following problem is defined for the thesis: What affects the mobility of the elderly in Hønefoss, and how can knowledge about this contribute to a creating a more attractive environment for walking and cycling for the elderly in Hønefoss? The thesis is based on document analysis, literature search and qualitative interviews and summarizes the results in an analytical framework based on social practice theory. In summary, the thesis finds that the needs of the elderly who walk and bike in Hønefoss must be met by the municipality in urban planning. The connection between the elderly's experience of meaning, skills and infrastructure in connection with walking and cycling affects their traveling experience. It is important for the municipal planner to understand this, in order to include the elderly citizens in further mobility planning. The municipality is already working on many good strategies and measures to promote green mobility but fail to put these into perspective for the elderly population. The thesis proposes measures to improve the shared mobility space in the streets, focus on elderly cyclists in the planning of new cycling infrastructure and use a pedaling method based on the elderly.