Strategisk samarbeid mellom byggherre, entreprenør og underentreprenør
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3094219Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Strategisk samarbeid er en relasjonsbasert gjennomføringsmodell som benyttes globalt i flere ulike bransjer. Denne gjennomføringsmodellen er mest anvendt i prosessbasert industri, men i de siste årene har også prosjektbasert industri implementert modellen. Det eksisterer lite forskning på strategiske samarbeid i den norske bygg- og anleggsbransjen, og denne studien bidrar til å fylle dette kunnskapshullet. Funnene i denne studien kan være av interesse for aktører som ønsker å benytte denne gjennomføringsmodellen.
Formålet med denne oppgaven er å utforske strategisk samarbeid mellom byggherre, entreprenør og underentreprenør. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan man forbedre bruken av strategiske samarbeid i byggeprosjekt? For å besvare problemstillingen er det utarbeidet to forskningsspørsmål: 1) Hvordan praktiseres strategiske samarbeid i byggeprosjekt? 2) Hva er erfaringene fra strategiske samarbeid i byggeprosjekt?
Metodene som er anvendt for å besvare problemstilling og forskningsspørsmål er litteraturstudie og casestudie med intervjuer og dokumentstudie. Arbeidet startet med en litteraturstudie, hvor hensikten var å kartlegge tidligere forskning og etablere et teoretisk grunnlag for oppgaven. Gjennom litteratursøk ble det identifisert et kunnskapsgap angående langsiktige, strategiske samarbeid mellom flere aktører i byggebransjen. I casestudien ble det gjennomført ti semi-strukturerte intervjuer med personer fra de ulike organisasjonene som har vært delaktig i caseprosjektene. I tillegg til dette har det blitt oversendt dokumenter fra prosjektene som har blitt analysert som supplement til intervjuene.
Resultatene indikerer flere av kjennetegnene for strategiske samarbeid fra litteraturen også forekommer i caseprosjektene. Litteraturen beskriver i liten grad hvilke kontraktuelle virkemidler som burde benyttes. Funnene tyder på at bruk av målpris var en vellykket strategi for byggherren og entreprenøren. Målprisen sikrer delt risiko og gevinst, og dermed fungerte dette som hoved insentivet for entreprenøren. Anvendelsen av åpen-bok økonomi bidro til tillitsbygging og åpenhet mellom partene. Kontraktsmessige forhold var viktig gjennom begge caseprosjektene, men funnene tyder på at kontrakten sjeldent ble dratt opp for å fremme krav. Med denne gjennomføringsmodellen får de myke virkemidlene mer oppmerksom utover prosjektene. Ved at entreprenør og underentreprenør evner å samarbeide og skape effektive kommunikasjonslinjer, kan de tilby byggherren fleksibilitet lenger ut i prosjektet. Tidlig involvering av entreprenør og underentreprenør var viktige suksessfaktorer i det strategiske samarbeidet. Det bidrar både til å etablere et forhold mellom partene og bygge tillit på et tidlig stadium. Samtidig står entreprenøren og underentreprenørene mer forberedt til gjennomføringsfasen. En klar og tydelig strategi for konflikthåndtering gjennom det strategiske samarbeidet er noe som prioriteres gjennom prosjektene. Det var en felles forståelse mellom prosjektdeltakerne at enhver uenighet skulle løses i felleskap og på lavest nivå. Kontinuitet av nøkkelpersoner blant alle aktører ble ansett som en viktig faktor gjennom prosjektene. Det store forbedringspotensialet i strategiske samarbeid handler om aktiviteter i overgangen mellom prosjektene. Som en konsekvens av dette har det i denne oppgaven blitt utarbeidet et forslag for hva som bør inngå i denne overgangen for å sikre bedre prestasjoner i de neste prosjektene.
Arbeidet har, i tillegg til masteroppgaven, resultert i utarbeidelsen av en vitenskapelig artikkel som er godkjent til IGLC31. Strategic partnering is a collaborative project delivery model that is used globally in various industries. This collaborative project delivery model is most used in process-based industries, but in recent years, project-based industries have also implemented the model. There is limited research on strategic partnering in the Norwegian construction industry, and this study aims to fill this knowledge gap. The findings of this study may be of interest to parties seeking to utilize this project delivery model.
The purpose of this thesis is to explore strategic partnering between the client, contractor, and subcontractor in construction projects. The thesis is guided by the following research question: How can the use of strategic partnering in construction projects be improved? To answer this question, two research sub-questions were formulated: 1) How is strategic partnering practiced in construction projects? 2) What are the experiences with strategic partnering in construction projects?
The research methodology employed to address the research question and sub-questions includes a literature review and a case study involving interviews and document analysis. The work commenced with a literature review to identify previous research and establish a theoretical foundation for the study. The literature search revealed a knowledge gap regarding long-term strategic partnering among multiple actors in the construction industry. The case study involved ten semi-structured interviews with individuals from the different organizations involved in the case projects. Additionally, project documents were analyzed as supplementary to the interviews.
The results indicate that several characteristics of strategic partnering described in the literature are also present in the case projects. The literature provides limited guidance on the contractual elements to be employed. However, the findings suggest that the use of target cost was a successful strategy for the client and contractor. Target cost ensures shared risk and reward, serving as the primary incentive for the contractor. The implementation of open-book accounting contributed to building trust and transparency between the parties. While contractual matters were important in both case projects, the findings indicate that the contract was rarely invoked to assert claims. Soft elements gained more attention throughout the projects with this project delivery model. Through collaboration and effective communication channels, the contractor and subcontractors were able to offer the client flexibility far out in the projects. Early involvement of the contractor and subcontractors was identified as a critical success factor in strategic partnering, fostering relationship establishment and trust-building at an early stage. A clear strategy for conflict resolution was emphasized throughout the case projects. There was a shared understanding among project participants that any disagreements should be resolved collectively and at the lowest possible level. Continuity of key personnel across all actors was regarded as an important factor throughout the projects. The significant potential for improvement in strategic partnering lies in activities during the transition between projects. Consequently, this study has developed a proposal outlining the essential components for this transition to ensure better outcomes in future projects.
In addition to the master's thesis, this work has resulted in the preparation of a scientific article that has been accepted for IGLC31.