Audiopedagogisk oppfølging av elever med nedsatt hørsel

Abstract

Dette masterprosjektet undersøker audiopedagogisk oppfølging av elever med nedsatt hørsel i Kristiansand kommune. Formålet er å belyse elevenes opplevelser knyttet til oppfølgingen. Prosjektets problemstilling har vært: «Hvilke opplevelser har elever med nedsatt hørsel av den audiopedagogiske oppfølgingen etter Kristiansandsmodellen?» Kristiansand kommune har en egen Hørselsavdeling med audiopedagoger og spesialpedagoger med kompetanse innen hørsel, som underviser elever med nedsatt hørsel på sine hjemmeskoler. I tillegg arrangerer avdelingen elevsamlinger og tegnspråkkurs, samt tilbyr veiledning på tilrettelegging til de ulike skolene i kommunen. Denne organiseringen av den audiopedagogiske oppfølgingen har i dette prosjektet fått betegnelsen «Kristiansandsmodellen». Masterprosjektet har anvendt en kvalitativ tilnærming og samlet data gjennom intervjuer. Seks informanter bidro gjennom strategisk rekruttering, og resultatene er delt inn i fire tema: 1. Opplevelser rundt organiseringen av den audiopedagogiske oppfølgingen. 2. Opplevelser knyttet til spesialundervisning med audiopedagog. 3. Opplevelser rundt tilrettelegging. 4. Opplevelser knyttet til Hørselssamlingene. Funnene i prosjektet presenteres og drøftes opp mot aktuell litteratur og forskning innen temaene spesialundervisning og elever med nedsatt hørsel. Tidligere forskning fremmer en rekke negative konklusjoner i forhold til både spesialundervisning og når det gjelder inkludering og tilrettelegging rundt elever med nedsatt hørsel. Det er ikke samsvar mellom funn i dette prosjektet og sentrale konklusjoner i for eksempel Meld St 6 (2019) og Nordahl-rapporten (2018), når det gjelder stigmatisering og manglende tilhørighet ved segregert undervisning. Funn i dette prosjektet bekrefter kompleksiteten i inkluderingsbegrepet, og de spenninger som kan oppstå når de ulike dimensjonene og pedagogiske utfordringene forsøkes oppfylt. Prosjektet peker på faktorer ved Kristiansandsmodellen som er med på å fremme god inkludering. Rammene til prosjektet har ikke gjort det mulig å gjøre en grundig kartlegging av informantenes læringsmiljø, dermed mangler prosjektet en del av konteksten til informantenes erfaringer. Dette hadde det vært spennende å forske mer på.

This master’s thesis examines the audio-educational follow-up on students with hearing impairments in Kristiansand municipality. The purpose is to discover the students’ experiences with the follow-up. The problem of the project has been: “What experiences do students with hearing impairments have with the audio-educational follow-up by the “Kristiansandsmodell”?” Kristiansand municipality has its own department of hearing with educational audiologists and special needs teachers with knowledge within hearing, who teach students with hearing impairments at their home schools. In addition, the department arranges student gatherings and sign language courses, as well as offering guidance in facilitation for the different schools in the municipality. This organisation of the audio-educational follow-up has in this project been given the name “Kristiansandsmodellen”. The master’s thesis has applied a qualitative approach and collected data through interviews. Six informants contributed through strategic recruitment, and the results are divided into four categories: 1. Experiences surrounding the organisation of the audio-educational follow-up. 2. Experiences connected to special needs education with an educational audiologist. 3. Experiences surrounding facilitation. 4. Experiences connected to the gatherings of hearing impaired students. The findings of the project are presented and discussed against relevant literature and research within the themes of special needs education and students with hearing impairments. Previous research promotes a number of negative conclusions in connection to both special needs education and when it comes to inclusion and facilitation of students with hearing impairments. There is no connection between findings in this thesis and central conclusions in for example Meld St 6 and the Nordahl report, in context of stigmatisation and missing affiliation by segregated learning. Findings in this thesis confirm the complexity of the term inclusion, and the tensions that may arise when the different dimensions and pedagogical challenges are attempted fulfilled. The project points at factors of «Kristiansandsmodellen» that are part of promoting good inclusion. The framework of the project has not made it possible to do a thorough mapping of the informants’ learning environments, therefore the project is missing a piece of the context of the informants’ experiences. This would have been interesting to research further.