Medvirkning for barn og unge i lokal planlegging

Abstract

Plan- og bygningsloven fastsetter at det for alle planforslag må tilrettelegges for medvirkning. Barn og unge har ikke mulighet til å delta på lik linje med resten av befolkningen, og deres medvirkning må derfor sikres på andre måter. Det spesifiseres at kommuner har et særskilt ansvar for å ivareta barn og unges interesser. Denne masteroppgaven tar for seg medvirkning for barn og unge i lokal planlegging, med fokus på ungdom. Formålet med oppgaven er å svare på hvordan ungdoms interesser og synspunkter ivaretas gjennom medvirkning i planlegging i norske kommuner. For å gjøre dette belyses forskningsspørsmålene:

- Hvor stor innflytelse har ungdom, og har medvirkningen bidratt til endringer? - Hvordan sikres representativitet for ungdom i medvirkningsprosesser? - Hvilken betydning har valg av metodikk for grad av medvirkning? - Hvilke forbedringer kan gjøres for dagens medvirkningsprosesser for unge?

Oppgaven er en flercasestudie av kommunene Trondheim og Namsos, der det er tatt i bruk dybdeintervju og dokumentstudier. I oppgaven presenteres teori om medvirkning, som benyttes i analyse og drøftingskapittelet for å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene.

Det konkluderes med at Trondheim og Namsos kommune i planarbeidet for de nye kommuneplanene, og for sentrumsutvikling har benyttet seg av bred medvirkning. Dette har gitt ungdom mulighet til å ha innflytelse i planprosesser. Barn og unges rettigheter sikres gjennom plan- og bygningsloven og rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Kommuners eget engasjement og system for medvirkning er likevel avgjørende for graden av innflytelse og mulighet for reell påvirkning.

The Plan and Building Act stipulates that all plan proposals must facilitate for citizen participation. Adolescents don’t have the same opportunities as the rest of the population to participate in the society, and their rights to be heard must therefore be secured in other ways. Municipalities are given an especial responsibility for ensuring adolescents interests in planning. This master thesis examines adolescent participation in local planning, and tries to answer the question: how are adolescents’ interests and views ensured through participation in the planning of Norwegian municipalities? To do this, the following research questions will also be answered:

- How much influence do adolescents have, and have their participation contributed to changes? - How is representation of adolescents ensured in participation processes? - What significance does the choice of methodology have for the degree of participation? - What improvements can be made to the current practice of adolescent participation?

The master thesis is a case study of the municipalities of Trondheim and Namsos using in-depth interviews and document studies. Theory presented in the thesis about citizen participation is used to analyze and discuss the findings from the method.

In conclusion the use of participation in Trondheim's and Namsos' planning processes for the new municipal master plans and plans for city center development have been broad. Adolescents have been given the opportunity be a part of and influence the planning processes, and their rights are ensured through the Planning and Building Act and national policy guidelines for children and youth. The municipalities own involvement and systems are essential for the degree of influence and opportunity for genuine impact.