| dc.description.abstract | Internasjonal forskning viser at barn med nedsatt funksjonsevne har 3 til 5 ganger større
sannsynlighet for å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep enn funksjonsfriske barn. God og relevant undervisning om seksuell helse kan virke forebyggende mot vold og overgrep, samt bidra til økt livsmestring. Forskningslitteratur om bruk av alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) i undervisning om seksuell helse er svært begrenset.
Hensikten med denne studien er å undersøke hvilke erfaringer lærere og helsesykepleiere har med bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i undervisning om seksuell helse. Studien har følgende problemstilling:
Hvilke erfaringer har lærere og helsesykepleiere med bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i undervisning om seksuell helse?
For å avgrense og belyse problemstillingen har jeg utarbeidet to forskningsspørsmål. Disse forskningsspørsmålene omhandler læreres og helsesykepleieres opplevde kompetanse om bruk av ASK i undervisning om seksuell helse, og hvordan undervisningen om seksuell helse tilrettelegges overfor elever som bruker ASK.
Studiens teorigrunnlag bygger blant annet på kunnskap om rettigheter til bruk av ASK i skolen, tilpasset opplæring og spesialundervisning, seksuell helse og seksuelle rettigheter, forebyggende arbeid mot vold og overgrep, læreres og helsesykepleieres kunnskap om seksuell helse, rammebetingelser i skolen, skolehelsetjenestens rolle i undervisning om seksuell helse og sosiokulturell læringsteori.
Studien baseres på en kvalitativ forskningsmetode, hvor intervju blir brukt som datainnsamlingsmetode. Deltakerne i studien er 4 lærere og 3 helsesykepleiere med erfaring fra undervisning om seksuell helse.
Studiens funn tyder på at undervisningen om seksuell helse for elevene som brukte ASK i denne studien ikke er god nok. Ansatte i de deltakende skolene opplevde at de ikke hadde tilstrekkelig kompetanse, og følte seg utrygge og alene i rollen. De opplevde at seksuell helse fremdeles var et tabubelagt tema, og fortalte om en avseksualisering av elever med funksjonsnedsettelser. Videre viser funn i studien at innholdet i undervisningen manglet relevans for elevgruppen, og organiseringen var sårbar. Samarbeidet og ansvarsfordelingen mellom lærere og helsesykepleiere var uklar, og elevene som brukte ASK ble i liten grad inkludert i det ordinære undervisningsopplegget.
For å oppnå kompetansemålene i læreplanverket, bør kvaliteten på undervisningen om seksuell helse styrkes. Dette kan gjøres ved å øke kunnskapsnivået hos ansatte i skolen. I tillegg bør det jobbes med bevisstgjøring av holdninger til både seksuell helse og bruk av ASK, samt øke elevenes inkludering i det sosiale læringsfellesskapet. Kvaliteten på innholdet i undervisningen bør økes, og samarbeidet mellom skole og skolehelsetjenesten kan forbedres. Økt fokus på temaet seksuell helse i grunnutdanningene, mer forskning på seksuell helse og flere videreutdanningstilbud vil også kunne heve og sikre kvaliteten på undervisningen.
Nøkkelord: ASK, seksuell helse, seksuelle rettigheter, seksualitet og funksjonsnedsettelse, kompetanse, holdninger, tilrettelegging av undervisning, samarbeid, ansvarsfordeling og sosiokulturell læringsteori. | |
| dc.description.abstract | International studies show that children with developmental disabilities are 3 to 5 times more likely to be victims of abuse than their typically developing peers. Children with complex communication needs, cannot depend on traditional communication with their surroundings to ask for help. This makes them particularly vulnerable. Augmentative and alternative communication (AAC) can give these children an effective way to communicate and interact with people in their environment. In order to prevent abuse it is necessary that the children get appropriate and accessible information about sexual health. There is unfortunately limited knowledge of sexual health education for children using AAC.
The aim of this master’s thesis is to examine the experiences that teachers and public health nurses have with the use of AAC in teaching about sexual health. The main thesis question in this study is:
What experiences do teachers and public health nurses have with the use of Augmentative and alternative communication (AAC) in teaching about sexual health?
To answer this, two research questions have been applied. These concern teachers' and public health nurses' perceived competence in the use of AAC in teaching about sexual health, and how sexual health education is facilitated for students who use AAC.
The thesis is based on a qualitative research method using semi-structured interviews of 4 teachers and 3 school nurses. All of them with experience from teaching about sexual health.
The main findings show that the sexual health education for students using AAC needs to be improved. The teachers experienced a lack of knowledge, they felt insecure and left alone. They felt that sexual health still was associated with taboo and experienced a desexualize of children who used AAC. The collaboration and division of responsibility between teachers and public health nurses was unclear, and the students who used AAC was not included enough in the ordinary teaching program.
Several factors can be highlighted as main contributors to increase the quality of sexual health education. One main factor is to increase the level of knowledge of school staff. In addition, it is important to work with the awareness of attitudes towards both sexual health and the use of AAC. We also need to increase the inclusion of students using AAC in the social learning community. Further, we need to implement the topic of sexual health in basic education programs. In addition to extended research on sexual health, numerous postgraduate studies may contribute to raise the quality of sexual health education for children using AAC.
Keywords: AAC, sexual health, sexual rights, sexuality and disability, knowledge, facilitation of teaching, cooperation, division of responsibility, sociocultural learning theory. | |
