Behandling av funksjonelle fonologiske forsinkelser med Psykolingvistisk orientert fonologi-terapi (POPT): En effektstudie for et norsk barn.

Abstract

Barn med fonologiske forsinkelser utgjør den vanligste undergruppen blant barn med funksjonelle språklydsvansker. Disse barna har utfordringer med å uttale ord som forventet utfra alder og talenorm. Uttalefeilene de bruker finner sted hos de fleste barn som følger et typisk utviklingsforløp, men vedvarer lengre enn forventet utfra barnets alder. Dette fører til mindre forståelig tale, og kan påvirke både kommunikasjonsevner, språkutvikling og lese- og skriveferdigheter. At forsinkelsen er funksjonell betyr at det ikke finnes en kjent bakenforliggende årsak. Barn med funksjonelle fonologiske forsinkelser utgjør en stor andel av brukerne hos mange logopeder og Statped anbefaler blant annet Psykolingvistisk orientert fonologi-terapi (POPT) som tiltak for disse barna. Intervensjonen POPT ble først utviklet for, og har vist seg effektiv for tyskspråklige barn med fonologiske forsinkelser. Den bygger på en psykolingvistisk og språkuavhengig forståelse av taleproduksjon og burde derfor være effektiv også innenfor andre språk. Samtidig er ingen språksystemer helt like, noe som taler for effektstudier innen flere språk. Det foreligger så langt ingen studier på intervensjonseffekten av POPT for norske barn, og dette er bakgrunnen for at formålet med denne masteroppgaven har vært å gjøre en effektstudie av intervensjonen POPT på et norsk barn med funksjonelle fonologiske forsinkelser. Effektstudien ble gjennomført som et en-gruppe-design med kun ett barn. Generalisering til andre barn er dermed ikke mulig. Barnet ble kartlagt på tre ulike tidspunkter: pre-test uka før intervensjonsoppstart, post-test 1 uka etter gjennomført intervensjonsintervall og post-test 2 omtrent 3 måneder senere. Kartleggingsmateriellet bestod av bildebenevningstesten Norsk fonemtest og innhenting av spontantale. Forekomsten av fonologiske prosesser i Norsk fonemtest og spontantale, samt alvorlighetsgrad og forståelighet i spontantale ble undersøkt. Resultatene fra kartleggingstidspunktene ble sammenliknet for å måle intervensjonseffekten. Det ble gjennomført ett undervisningsintervall med POPT, der prosessen fronting av velarer ble behandlet. Resultatene viste at både det totale antallet prosesser og forekomsten av prosessene ble redusert etter behandlingen med POPT. Det var en betydelig forbedring innen den behandlete prosessen. Det oppstod også generalisering til og forbedring innen andre prosesser, og det totale antallet uttalefeil ble redusert. Alvorlighetsgraden endret seg lite, men forståeligheten økte betydelig. Forbedringene var tydeligst i analysene som inkluderte post-test 2, altså etter intervensjonspausen når barnet hadde fått tid til å bearbeide og integrere alt det hadde lært. Konklusjonen er at intervensjonen POPT var en effektiv behandling for de funksjonelle fonologiske forsinkelsene hos dette barnet.

Children with phonological delays constitute the most common subgroup among children with functional speech disorders. These children have challenges pronouncing words as expected based on age and speech norm. The pronunciation errors they use are found in most children who follow a typical developmental trajectory but persist longer than expected based on the child's age. This leads to less understandable speech, and can affect communication skills, language development, and reading and writing skills. The fact that the delay is functional means that there is no known underlying cause. Children with functional phonological delays constitute a considerable proportion of the clients of many speech and language therapists, and Statped recommends, among other things, Psycholinguistic oriented phonology-therapy (POPT) as an intervention for these children. The intervention POPT was first developed for and has proven effective for German-speaking children with phonological delays. It is based on a psycholinguistic and language-independent understanding of speech production and should therefore be effective in other languages as well. At the same time, no two language systems are exactly alike, which speaks in favour of efficacy studies in several languages. So far, there are no studies on the intervention effect of POPT for Norwegian children, and thus the purpose of this master's thesis has been to conduct an efficacy study of the intervention POPT on a Norwegian child with functional phonological delays. The efficacy study was conducted as a single-case design with only one child. Generalization to other children is thus not possible. The child was screened at three separate times: pre-test the week before the intervention start, post-test 1 the week after the intervention interval and post-test 2 about 3 months later. The mapping material consisted of the picture naming task Norsk fonemtest and retrieval of spontaneous speech. The prevalence of phonological processes in Norsk fonemtest and spontaneous speech, as well as the severity and intelligibility of spontaneous speech, were investigated. The results from the screening dates were compared to measure the intervention effect. One teaching interval was conducted with POPT, during which the process fronting of velars was treated. The results showed that both the total number of processes and the incidence of the processes decreased after treatment with POPT. There was a significant improvement within the processed process. There was also generalization and improvement in other processes, and the total number of pronunciation errors was reduced. The severity changed little, but intelligibility increased significantly. The improvements were most evident in the analyses that included post-test 2, i.e., after the intervention pause when the child had had time to process and integrate everything he had learned. The conclusion is that the intervention POPT was an effective treatment for the functional phonological delays in this child.