Endoscopic findings in patients with coeliac disease

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn Cøliaki er en kronisk immunmediert tynntarmsykdom som forekommer hos genetisk disponerte individer ved eksponering for gluten. Cøliaki har en global prevalens mellom 0,6-1%. Cøliaki påvirker hovedsakelig mage-tarmkanalen, men kan også påvirke andre organer og kan derfor ha et bredt spekter av symptomer og tegn. Diagnostisering av cøliaki hos voksne er en flertrinnsprosess, bestående av sykehistorie og kliniske funn samt serologiske-, endoskopiske- og histopatologiske funn.

Mål Målet med denne studien var å vurdere hvilke andre tilstander man finner ved den diagnostiske endoskopien blant deltagere i en generell voksen populasjon screenet for cøliaki.

Material og metode Denne studien var basert på den fjerde helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4) og opplysninger fra endoskopibeskrivelser ved den diagnostiske endoskopien gjort ved Helse Nord Trøndelag. Blodprøver fra deltakerne i HUNT4 ble undersøkt for transglutaminase IgA og IgG antistoff, og alle seropositive ble invitert til studien. Cøliakidiagnosen ble bekreftet ved funn av totteatrofi i tolvfingertarmen (Marsh grad 3a eller høyere). De seropositive uten totteatrofi (Marsh-grad 0, 1 eller 2) ble ansett som potensiell cøliaki. Journalgjennomgang ble utført for å finne ytterligere endoskopiske funn blant seropositive deltakere som hadde gjennomgått en diagnostisk endoskopisk undersøkelse. De ytterligere endoskopiske funnene ble kategorisert og summert. Multivariabel logistisk regresjonsanalyse ble brukt for å estimere risikoen for ytterligere funn justert for kjønn, alder og bruk av medikamenter ikke-steroide-antiinflammatoriske midler [NSAIDs]/acetylsalisylsyre [ASA] og protonpumpehemmere [PPIs]/histamin H2-reseptorantagonister [H2RAs]).

Resultater Blant 54 541 HUNT4 deltakerne var 716 seropositive og hadde gjennomgått diagnostisk endoskopisk undersøkelse. Blant disse ble 476 (67 %) diagnostisert med cøliaki. De resterende 240 (33 %) deltakerne ble definert som potensielle cøliaki-tilfeller. Noen få premaligne lesjoner ble funnet (syv Barretts øsofagus og ett adenom), men bare blant de over 50 år. Det ble ikke gjort maligne funn. Andelen deltakere med tilleggsfunn økte med økende alder, spesielt over 50 år. Risikoen for tilleggsfinn ved den endoskopiske undersøkelsen var økt hos menn sammenlignet med kvinner og ved bruk av PPI/H2RA .

Konklusjon I denne befolkningsbaserte studien var risikoen for ikke-cøliaki-relaterte endoskopiske tilleggsfunn ved den diagnostiske endoskopien for cøliaki lav blant pasienter under 50 år. Forekomsten av klinisk betydningsfulle eller premaligne funn var liten og det ble ikke funnet malignitet. Resultatene våre antyder at diagnostisering av cøliaki uten endoskopi ikke vil føre til at signifikante funn blir oversett i den yngre voksne befolkningen.

Abstract

Background Coeliac disease (CD) is a chronic small intestinal immune-mediated enteropathy which occurs in genetically predisposed individuals by exposure to ingested gluten, globally affecting 0.6-1% of the world’s population. CD mainly affects the gastrointestinal tract, but may also affect other organs. CD may therefore present with a wide range of symptoms and signs. Diagnosing CD in adults is a multiple-step process, consisting of the medical history and clinical findings, serological- , endoscopic- and histopathological findings.

Aim The aim of this study was to assess the necessity of performing an endoscopy with biopsy of the small intestine to confirm the diagnosis and the additional yield by diagnosing other conditions, in a general adult population screened for CD.

Methods This study was based on the fourth Trøndelag health study (HUNT4) and data from medical records at Nord Trøndelag Hospital Trust. Participants with anti-TG2 IgA ≥0.7 mg/L or anti-TG2 IgG ≥1.0 mg/L were considered seropositive and were included in the study. The CD diagnosis was confirmed by Marsh grad 3a or higher. Those with a Marsh grade 0, 1 or 2 were considered potential CD. Journal review was conducted to find additional endoscopic findings among seropositive participants who had undergone diagnostic endoscopic examination. Additional endoscopic findings were categorized and summarized. Multivariable logistic regression analysis reporting odds ratio (OR) and 95% confidence interval (CI) was used to estimate the risk of additional findings for both the seropositive population and the population with confirmed CD. The risk was adjusted for sex, age and use of medications (non-steroid anti-inflammatory drugs [NSAIDs]/acetylsalicylic acid [ASA] and proton pump inhibitors [PPIs]/histamine-2 receptor antagonists [H2RAs]).

Results Among the 54 541 HUNT4 serologically tested participants, 716 were seropositive and had undergone diagnostic endoscopic examination. Among the 716 participants, 476 (67%) were diagnosed with CD. The remaining 240 (33%) participants were defined as potential CD cases. About 30% of the participants had at least one additional endoscopic finding (excluding duodenitis). A few premalignant lesions were found (seven Barrett’s oesophagus and one adenoma), but only in the population above 50 years of age. There were no malignant findings. The risk of additional endoscopic findings increased with advancing age, with a clear increase among the participants above 50 years of age. The risk of additional endoscopic findings was higher among men compared with women and among NSAIDs/ASA and PPIs/H2RAs users.

Conclusion This study found that the risk of additional non-coeliac related endoscopic findings at a diagnostic endoscopy for CD is low among individuals below the age of 50. Furthermore, the risk of clinically relevant or premalignant findings was minor, especially in the population below 50 years of age. No malignant lesions were found. Our results imply that a no-endoscopy/no-biopsy approach for the diagnosis of CD in adults will not lead to clinically relevant findings being overlooked in the younger adult population.