Markedet for ombruksmaterialer i Trondheim

Abstract

Ifølge FNs årlige klimarapport for 2022, begynner tiden å renne ut dersom man skal unngå irreversible klimaendringer. Verdenssamfunnets avhengighet av naturressurser har økt, noe byggebransjen har en stor del av ansvaret for. Sirkulær økonomi og ombruk blir sett på som en avgjørende bidragsyter for å få ned ressurskonsumet i bransjen. I Norge adresseres problematikken blant annet gjennom NHP 5, som skal sørge for en mer bærekraftig håndtering av bygg- og anleggsavfall, blant annet gjennom ombruk.

Problemstillingen for masteroppgaven er: ”Hvordan er markedssituasjonen for ombruk i Trondheim i dag”. For å besvare problemstillingen er det i tillegg beskrevet to forskningsspørsmål som skal undersøkes:

- Hva er de største barrierene for å skalere opp ombruksmarkedet i Trondheim? - Hva skal til for å til større grad inkludere private aktører?

For masteroppgaven er det valgt ut tre ulike forskningsmetoder for datainnsamling; dokumentstudie, litteraturstudie og intervju. Dokumentstudiet består av relevante handlingsplaner, lovverk, manualer, politiske publiseringer, rapporter, statistikk og webinarer. Litteraturstudien ble gjennomført som et systematisk litteratursøk, og har til hensikt å danne et teoretisk grunnlag for oppgaven. Søkene resulterte i 46 artikler. Til slutt ble det gjennomført semistrukturerte intervjuer av elleve aktører med tilknytning til byggebransjen i Trondheim.

Resultatene fra intervjuene viser at markedet for ombruk i Trondheim er relativt underutviklet. Pilotene Nyhavna gjenbrukslager og Sirken har klart å realisere noe ombruk i Trondheim, men fortsatt i relativt liten skala. Av informantene blir ombruksmarkedet beskrevet som mer eller mindre ikke-eksisterende. Det mangler fungerende markedsplasser, etablerte verdikjeder og tilgang på egnede ombruksmaterialer i tilstrekkelige volumer og kvalitet. Det meste av ombruk utføres som lokalt og internt ombruk i kommunale prosjekter. Studien viser at flere av barrierene relatert til ombruk medfører ekstra kostnader. De kommunale aktørene har større betalingsvillighet for ombruk enn de private, som er mer avhengige av kortsiktig fortjeneste.

Barrierene som nevnes flest ganger i intervjuene er manglende lagerkapasitet, fragmenterte plattformer, mangel på garantier, kompetanse rundt selektiv demontering, motstand mot forandringer og lønnsomhet. De samme barrierene er funnet i litteratursøket over forskningsartikler publisert de siste tre årene. For at ombruk skal bidra til at Trondheim når målsetningene om redusert avfall og klimagassutslipp, kreves det økt tilgjengelighet og lagringskapasitet for ombruksmaterialer. Det må etableres en fungerende markedsplass for materialene, og det er hensiktsmessig med en felles plattform som samler alt av materialer og tjenester på ett sted. Frem til en konkurransedyktig verdikjede for ombruk kommer på plass, er man også avhengig av ordninger som kompenserer for manglende lønnsomhet.

Selektiv demontering og demonterbarhet i bygninger er områder som videre forskning burde undersøke. Økt kompetanse rundt demontering og demonterbarhet kan bidra til at mindre rivningsmaterialer ødelegges under demontering.

According to the UN climate report for 2022, time is running out for avoiding irreversible climate change. The reliance on natural resources is increasing, and the construction industry is bearing a significant responsibility. Circular economy and reuse are considered as important contributors to reduce the resource consumption in construction. In Norway, this issue is addressed through the NHP 5, which aims to ensure more sustainable processes for construction and demolition waste, including reuse.

The research problem for the master’s thesis is: ”What is the current market situation for reuse in Trondheim”? To answer the research problem, the two following research questions are investigated:

- What are the major barriers for scaling up the reuse market in Trondheim? - What is required to include more private actors?

For data collection in the master’s thesis, three different research methods have been chosen; document analysis, literature review and interviews. The document analysis includes relevant action plans, legislation, manuals, political publications, reports, statistics, and webinars. The literature review is conducted as a systematic literature search, aiming to provide a theoretical foundation for the thesis. The searches resulted in 46 articles. Furthermore, semi-structured interviews were conducted with eleven actors affiliated with the construction industry in Trondheim.

The results from the interviews illustrate that the reuse market in Trondheim is highly underdeveloped. Pilot projects such as Nyhavna gjenbrukslager and Sirken has led to more reuse in Trondheim, but still on a relatively small scale. According to the interviews, the market for reuse can be described as more or less non-existing. There is a lack of functioning marketplaces, established supply chains, and accessibility of reuse materials in sufficient quantities and quality. Most of the reuse activities in Trondheim are local and internal reuse within municipal projects. The study shows that several of the reuse related barriers are causing additional costs. The municipality actors are more willing to pay for reuse than private actors, who are more dependent on short-term profit.

The most frequently mentioned barriers in the interviews are lack of storage capacity, fragmentation of platforms, lack of warranties, limited knowledge on selective disassembly, resistance to change, and profitability. These barriers were also found in the literature search over research articles published in the last three years. To ensure that reuse in Trondheim contributes to achieving the goals of reduced waste and emission of greenhouse gasses, increased accessibility and storage capacity of reuse materials are required. It is also a necessity to establish a functioning marketplace for reuse materials, and one centralized platform that gathers all materials and services in one place would be beneficial. Until a competitive supply chain for reuse is established, there is a need for mechanisms that compensates for the lack of profitability in reuse.

Selective disassembly and dismantlable buildings are topics that should be further investigated in future scientific research. Increased knowledge about disassembly and dismantlable buildings can contribute to more efficient disassembly processes and prevention of destructing reusable materials during disassembly.