Re-intervention according to standard EVAR: Incidence and gender differences. Review of operations at St Olav's hospital the last 10 years (2010-2020)

Abstract

Bakgrunn: Kvinnelig kjønn har blitt assosiert med høyere 30-dagers dødelighet, samt flere komplikasjoner og re-intervensjoner sammenlignet med menn etter endovaskulær behandling (EVAR) for abdominalt aortaaneurisme (AAA). Få tidligere studier har undersøkt kjønnsforskjeller for utfall og langtidsoverlevelse. Målet med studien var å undersøke overordnet utfall og kjønnsforskjeller ved re-intervensjon og langtidsoverlevelse etter konvensjonell EVAR for intakte AAA gjennomført de siste 10 årene ved St. Olavs hospital.

Metode: I denne retrospektive kvalitetsstudien inkluderte vi 496 pasienter (17.5% kvinner) som gjennomgikk konvensjonell EVAR for intakt AAA. Data er hentet fra Norsk karkirurgisk register (NORKAR), i tillegg til journalgjennomgang. Variabler inkludert alder, komorbiditeter, AAA-diameter, indikasjon for og type re-intervensjoner, samt overlevelse og resultat, ble samlet inn og analysert for å vurdere kjønnsforskjeller og generelle utfall. Det primære endepunktet var re-intervensjon, mens overlevelse var det sekundære endepunktet. Pearson's Chi-square test, Fishers exact test og Student's T-test ble brukt for å teste forskjeller mellom kategoriske og kontinuerlige variabler. Overlevelsesanalyse og effekten av re-intervensjoner ble vurdert ved hjelp av Kaplan-Meier metoden. Hazard ratio (HR) med 95% konfidensintervall ble beregnet som estimater for relativ risiko i både univariable og multivariable Cox proporsjonal regresjonsmodeller.

Resultat: I løpet av en median oppfølgingstid på 4.9 år ble det observert totalt 83 tilfeller (12.6% kvinner) som gjennomfikk re-intervensjoner etter EVAR. Det var ingen signifikant forskjell i komorbiditeter, BMI eller røykestatus mellom kjønnene, og menn og kvinner var av tilnærmet like gamle (gjennomsnittlig alder; menn 74.6 år, kvinner 75.1 år). Justert for kovariater, så hadde kvinner 37% redusert hazard for re-intervensjoner sammenlignet med menn, men resultatet var ikke statistisk signifikant (P=.48). Vi fant en HR på 0.84 for risiko for død blant pasienter som gjennomgikk re-intervensjoner vs. ikke re-intervensjon, uten at resultatet var statistisk signifikant. Videre hadde kvinner hadde 22% høyere hazard for mortalitet sammenlignet med menn, men funnet nådde ikke statistisk signifikans. Kvinner hadde en signifikant mindre AAA-diameter (P=.003), og diameter i seg selv var assosiert med økt risiko for dødelighet (P=.002).

Konklusjon: Totalt 83 (16.7%) pasienter hadde behov for re-intervensjon etter konvensjonell EVAR i denne studien. 72 (17.6%) av pasientene var menn og 11 (12.6%) var kvinner. Våre funn peker i retning av at kvinner hadde lavere risiko for re-intervensjon sammenlignet med menn, samt at kvinnelig kjønn var assosiert med høyere risiko for død, selv etter justering for etablerte risikofaktorer. Disse funnene nådde likevel ikke statistisk signifikans, noe som kan være relatert til begrenset statistisk styrke i studien.

Objective: Female gender has been associated with higher 30-day mortality, increased rates of complications, and re-interventions compared to men after endovascular aneurysm repair (EVAR) for abdominal aortic aneurysm (AAA). The evidence is scarce regarding gender difference in long-term survival and outcome. The aim of this study was to investigate the overall outcomes and gender differences in re-interventions and long term survival following conventional EVAR over the past 10 years at St. Olavs hospital.

Method: This quality improvement based retrospective study included 496 patients (17,5% women) who underwent conventional EVAR for intact AAA. Data are based on the Norwegian Vascular Surgery Registry (NORKAR) and the local vascular surgery registry (NORKAR lokalregister), in addition to medical record review. Variables including age, comorbidities, AAA diameter, indication and type of re-interventions, as well as survival and outcome, were collected and analysed to assess gender difference and overall outcomes. The primary end-point was re-intervention, while survival served as a secondary end-point. Pearson’s Chi-square test, Fishers exact test, and the student’s T-test were used to test difference between categorial and continuous variables. The impact of re-interventions and survival were assessed using the Kaplan-Meier method. Hazard ratios (HR) with 95% CI were calculated as estimates of relative risk in both univariable and multivariable Cox proportional hazard regression models.

Results: During a median follow-up period of 4.9 years, a total of 83 cases (12.6% women) of re-intervention following EVAR were observed. There were no significant difference in comorbidities, body mass index (BMI) and smoking status between the genders, and both men and women were of similar age (mean age; men 74.6 years, women 75.1 years). In the multivariable cox analysis, women had a 37% reduced hazard of re-interventions compared to men, although the result did not reach statistical significance (P=.48). There was a non-significant reduced risk of mortality among patients who underwent re-interventions (HR 0.84), and women had a non-significant 22% higher hazard of mortality compared to men. Women had an significantly smaller preoperative AAA diameter (P=.003), and the AAA diameter was also associated with an increased risk of mortality (P=.002).

Conclusion: A total of 83 (16.7%) patients required re-intervention after undergoing conventional EVAR. Of these, 72 (17.6%) were men and 11 (12.6%) women. Our results point towards a reduced risk of re-interventions for women compared to men, and that female gender is associated with an increased risk of mortality, even after adjusting for established risk factors. However, the results did not reach statistical significance. It is possible that this was due to limited statistical power in our study.