Appearing strong, feeling weak A qualitative study of male psychiatric inpatients with high suicide risk: their experiences of a suicidal crisis and the influence of the male gender role

Abstract

I Norge forekommer det i overkant av 600 tilfeller av suicid årlig. I denne statistikken er menn overrepresentert, der to tredjedeler av suicid begås av menn. Eksisterende litteratur viser at suicid kan skje spontant, samt at de forekommer en rekke psykologiske endringer inntil minutter før et suicidforsøk. Det er også kjent at mange pasienter ikke forteller om sine suicidale tanker når dette blir kartlagt. Dette skaper utfordringer når helsepersonell skal utføre suicidrisikovurderinger, da gjeldende anbefalinger baseres på pasienters selvrapportering. For å bedre evnen til å identifisere de med høy suicidfare, behøves det derfor mer kunnskap om hvordan den suicidale krisen oppleves, især blant menn. Kvalitative studier på dette temaet er også underrepresentert i forskningen så langt. Med dette som utgangspunkt var formålet med denne studien å utforske erfaringene menn, med høy risiko for suicid, hadde før innleggelse på akuttpsykiatrisk avdeling. Det ble gjennomført semistrukturerte intervju med åtte menn, med spørsmål om forhold som kunne ha påvirket deres økte suicidsrisiko. Disse omhandlet hvordan mennene opplevde sin suicidale krise, (tanker, følelser, forutgående livshendelser og hjelpesøkingsatferd), samt betydningen av den mannlige kjønnsrollen. Datamaterialet ble transkribert og analysert gjennom tematisk analyse. Resultatene indikerte at deltakerne hadde en rekke felles psykologiske endringer kort tid før innleggelse: (1) Deltakerne erfarte mange og intense negative tanker og følelser preget av håpløshet, depresjon, angst og fysiske smerter, samt en opplevelse av at slike tanker og følelser ble gradvis mer uutholdelige og vanskeligere å kontrollere. (2) Akutt suicidal intensjon kunne utvikle seg i løpet av minutter, og var karakterisert av at tidligere mestringsstrategier sluttet å ha ønskelig effekt, sterke følelser av å være fanget, mindre ambivalens knyttet til å begå suicid, samt tap av kontroll over egen atferd. (3) Deltakerne beskrev en opplevelse av ensomhet. Vansker med å bruke sitt nettverk, å ha blitt møtt med lite forståelse, samt konflikter i nære relasjoner, ble trukket frem som bidragende til denne opplevelsen. Deltakernes egne og andres forventninger til å oppfylle egenskaper tilhørende den tradisjonelle mannlige kjønnsrollen ble beskrevet som å stå i veien for å dele og be om hjelp for sine vansker. Funnene fra studien sammenfaller med allerede eksisterende forskning på feltet, og underbygger suicidal atferd som et komplekst og sammensatt fenomen. Denne studien viste at suicidale kriser kan utvikles raskt. Dette belyser viktigheten av å vurdere den samlede livssituasjonen til pasienten, og se utover bekreftelse av suicidal intensjon for å vurdere akutt suicidal risiko. Funnene gir verdifull innsikt i faktorer som kan være sentrale for akutte suicidale kriser blant menn, noe som kan informere klinisk praksis, og forbedre identifiseringen av individer med høy risiko for suicid.

In Norway, there are over 600 cases of suicide annually. Men are particularly overrepresented in these statistics, with two-thirds of suicides being committed by men. Existing literature shows that suicide can occur spontaneously, and there are various psychological changes in the days, hours, and minutes leading up to a suicide attempt. Furthermore, many patients do not disclose their suicidal thoughts when assessed, posing challenges for healthcare professionals in conducting suicide risk evaluations, as current recommendations rely on patient self-reporting. To enhance the ability to identify individuals at high risk of suicide, more knowledge is needed about the experience of the suicidal crisis, especially among men. Qualitative studies on this topic are also scarce in research thus far. With this in mind, the aim of this study was to explore the experiences that men, with a high risk of suicide, had prior to admission to a psychiatric emergency unit. Semi-structured interviews were conducted with eight men, focusing on factors that could have influenced their increased suicide risk. These included how the men experienced their suicidal crisis (thoughts, feelings, preceding life events, and help-seeking), as well as the influence of the male gender role. The data were transcribed and analyzed using thematic analysis. The results indicated that the participants had several common psychological changes shortly before admission: (1) They experienced numerous and intense negative thoughts and feelings characterized by hopelessness, depression, anxiety, and physical pain, with a perception that such thoughts and feelings became increasingly unbearable and difficult to control. (2) Acute suicidal intention could develop within minutes and was characterized by coping strategies ceasing to have desired effect, a strong sense of being trapped, reduced ambivalence towards suicide, and loss of behavioral control. (3) The participants described a sense of loneliness, where difficulties in utilizing their support network, encountering little understanding, and conflicts in close relationships were highlighted as contributing factors. The expectations of conforming to traditional male gender roles were described as hindering the sharing and seeking of help for their difficulties. The findings from this study align with existing research in the field, highlighting suicidal behavior as a complex and multifaceted phenomenon. The study demonstrated that suicidal crises can develop rapidly, underscoring the need to consider the overall life situation of the patient and go beyond confirming suicidal intention to assess acute suicide risk. The findings provide valuable insights into factors that may be crucial in acute suicidal crises among men, informing clinical practice and improving the identification of individuals at high risk of suicide.