Subjectivity, nature, existence: Foundational issues for enactive phenomenology

Abstract

Sammendrag

Denne avhandlingen utforsker og diskuterer grunnleggende spørsmål knyttet til forholdet mellom fenomenologisk filosofi og den «enaktive tilnærmingen» til kognitiv vitenskap, med mål om å avklare, utvikle og fremme enaktiv fenomenologi som prosjekt. Dette prosjektet er basert på tre generelle ideer: 1) at sinnsvitenskapene trenger en fenomenologisk forankring, 2) at den enaktive tilnærmingen i dag er det mest lovende forsøket på å gi sinnsvitenskapene en slik forankring, og 3) at dette forsøket involverer både en naturalisering av fenomenologi og en fenomenologisering av natur-begrepet. Mer spesifikt handler enaktiv fenomenologi om å søke gjensidig opplysende utvekslinger mellom, på den ene siden, fenomenologiske undersøkelser av erfarings- og eksistensstrukturer, og på den andre siden, vitenskapelige studier av sinn og liv – spesielt slike som er informert av teorier om biologisk selvorganisering. Avhandlingen består av to deler. Del en er et innledende essay (kappe) som søker å klargjøre noen av enaktiv fenomenologis overordnede filosofiske forpliktelser gjennom å spore noen av dens historiske røtter. Del to er en samling av fire artikler, som griper inn i hver sin samtidige debatt med relevans for avhandlingens prosjekt.

Abstract

This thesis explores and discusses foundational issues concerning the relationship between phenomenological philosophy and the enactive approach to cognitive science, with the aim of clarifying, developing, and promoting the project of enactive phenomenology. This project is framed by three general ideas: 1) that the sciences of mind need a phenomenological grounding, 2) that the enactive approach is the currently most promising attempt to provide mind science with such a grounding, and 3) that this attempt involves both a naturalization of phenomenology and a phenomenologization of the concept of nature. More specifically, enactive phenomenology is the project of pursuing mutually illuminative exchanges between, on the one hand, phenomenological investigations of the structures of lived experience and embodied existence and, on the other, scientific accounts of mind and life – in particular those framed by theories of biological self-organization. The thesis consists of two parts. Part one is an introductory essay that seeks to clarify some of enactive phenomenology’s overarching philosophical commitments by tracing some of its historical roots. Part two is a compilation of four articles, each of which intervenes in a different contemporary debate relevant to the dissertation’s project.