Et grønt skifte med en blå horisont? En casestudie av gassaktørers innflytelse på tysk energipolitikk etter Ukrainasjokket

Abstract

Flere studier har etablert at Ukrainasjokket har ført til økte fornybarambisjoner i store deler av Europa. Denne oppgaven undersøker imidlertid om det også kan ha skapt et mulighetsvindu for mer naturgass. Ved hjelp av et kvalitativt casestudiedesign undersøker oppgaven i hvilken grad gassaktører har lyktes med å påvirke tysk energipolitikk som en følge av Ukrainasjokket. Med utgangspunkt i teori om særinteresser og hvordan eksterne sjokk fører til politiske endringer analyserer jeg politiske prosesser og endringer i Tyskland i kjølvannet av sjokket. Datagrunnlaget kombinerer primærdata fra ni ekspertintervjuer med sentrale aktører innen tysk gass- og energisektor, og sekundærdata bestående av politiske dokumenter, posisjonspapirer og forskningslitteratur.

Selv om det ikke er mulig å trekke entydige konklusjoner, indikerer datamaterialet i betydelig grad at gassaktører ikke bare har prøvd, men også oppnådd suksess i å påvirke tysk energipolitikk gjennom mulighetsvinduet som oppstod som konsekvens av Ukrainasjokket. Denne innflytelsen kommer til uttrykk i politiske utviklinger som åpner for både flytende naturgass (LNG) og verdikjeder for blått hydrogen, og sikrer gassaktører investeringer på både kort og mellomlang sikt. Oppgaven fremhever også den betydelige rollen norske aktører har spilt i utviklingen av verdikjeder for blått hydrogen, og foreslår å utvide den eksisterende litteraturen om særinteresser til å omfatte en internasjonal dimensjon.

Videre reiser oppgaven spørsmål om de langsiktige konsekvensene av disse endringene, om de vil forsterke Tysklands karbonlås eller fungere som en overgang til fornybar energi og grønt hydrogen. Selv om funnene kanskje ikke direkte kan overføres til land med ulike energimikser og teknologiske forutsetninger gir de verdifull innsikt i det komplekse samspillet mellom eksterne sjokk, særinteresser og energipolitiske endringer.

Several studies have established that the Ukraine shock has led to increased renewable energy ambitions in large parts of Europe. However, this master's thesis examines whether the shock may also have created a window of opportunity for more natural gas. This study investigates the extent to which gas actors have succeeded in influencing German energy policy as a result of the Ukraine shock. Drawing on theories of vested interests and the impact of external shocks on political change, a qualitative case study design is employed to analyze the political processes and policy changes following the shock. Primary data from nine expert interviews with key actors in the German gas and energy sectors, as well as secondary data comprising policy documents, position papers, and research literature, are combined to provide comprehensive insights.

While it is not possible to draw definitive conclusions, the data strongly indicates that gas actors have not only attempted but also achieved success in influencing German energy policy through the window of opportunity created by the Ukraine shock. The influence is evident in political developments that create openings for both liquified natural gas (LNG) and value chains for blue hydrogen, ensuring both short and medium-term investments for gas actors. Moreover, the study highlights the significant role of Norwegian actors in shaping the blue hydrogen developments, suggesting the expansion of existing literature on vested interests to encompass an international dimension.

The thesis also raises questions regarding the long-term implications of these changes, whether they will reinforce Germany's carbon lock-in or serve as a transition to renewable energy and green hydrogen. Although the findings may not be directly applicable to countries with different technological and energy contexts, they offer valuable insights into the complex interplay between external shocks, vested interests, and energy policy changes.