Betydningen av politisk prioritering og samhandling for digitale sammenhengende tjenester - En kvalitativ studie av den tverrgående digitale tjenesten livshendelsen Dødsfall og arv

Abstract

I 2023 er vi fire år inn i Regjeringens digitaliseringsstrategi; «Én digital offentlig sektor», med mål om et bedre digitalt tjenestetilbud innen utgangen av 2025. Strategien har pekt ut syv livshendelsesprosjekter, der livshendelsen Dødsfall og arv er en av disse, med formål om å samle de mange ulike aktørene etterlatte må forholde seg til etter dødsfall. Både nasjonale og internasjonale rapporter viser til at Norge har kommet kortere digitaliseringsarbeidet enn det målene i strategien tilsier. Denne masteroppgaven gjennomfører en kvalitativ casestudie av livshendelsen Dødsfall og arv for å undersøke utviklingen av en sammenhengende tjeneste på tvers av ulike offentlige aktører. Studien tar for seg problemstillingen: Hvordan påvirker politisk endring og samhandlingen mellom de strategiske og operative aktørene utviklingen av livshendelsen Dødsfall og arv? I denne casestudien er de strategiske aktørene Regjering, Stortinget og Kommunal- og distriktsdepartementet, mens de operative aktørene er Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Barne- og familiedepartementet.

For å analysere organiseringen, politiske prioriteringer og hvordan Digdir utvikler livshendelsestjenesten benyttes en kombinasjon av semistrukturerte intervjuer og dokumentanalyse. Det er gjennomført ni intervjuer med ulike relevante aktører knyttet til livshendelsen Dødsfall og arv, i tillegg til analyse av elleve formelle styringsdokumenter. Studien benytter et teoretisk rammeverk bestående av flernivåstyring og metastyring, som både fanger opp de vertikale, horisontale og overordnede styringskanalene og styringsmekanismene som påvirker utviklingen av livshendelsen. I tillegg benyttes perspektivet om smidig tilnærming for å analysere hvordan Digdir håndterer krysningen de står i, på tvers av den vertikale og horisontale organiseringen. Hovedfunnene i oppgaven viser til at politisk oppmerksomhet, prioritering og tilrettelegging for sammenhengende tjenester, slik som livshendelsen, er grunnleggende for å få ut potensialet i tjenestene. Siden regjeringsskiftet i 2021 har det vært en opplevd nedgang i politisk prioritering av livshendelsesarbeidet, noe som svekker utviklingen av tjenesten. Potensialet for innsparinger i økonomi, årsverk og annen ressursbruk er betydelig større enn de finansielle investeringene som behøves for å utvikle og implementere livshendelsen. Spesielt trekkes det frem at det er behov for økt finansiell bevilging, mer fleksible finansieringsordninger, endrede lovverk og en generell økt politisk prioritering for å nå målene i digitaliseringsstrategien innen utgangen av 2025.

In 2023, we are four years into the Norwegian Government’s Digitalization Strategy; “One Digital Public Sector”, that aims to improve digital public services by the end of 2025. The strategy prioritizes seven key life events, where “Death and Inheritance” is one of these. The life event aims to gather a seamless service of the numerous actors that bereaved individuals need to navigate through following a death. However, both Norwegian and international reports indicate that Norway has fallen behind in its digitalization efforts compared to the goals identified by the strategy. This master’s thesis is a qualitative case study of the “Death and Inheritance” life event, as a selected case to exemplify the development of an integrated service involving collaboration between several public actors. This study aims to answer the following research question: How does political changes and the interaction between strategic and operational actors influence the development of the “Death and Inheritance” life event? The strategic actors are the Government, the Parliament, and the Ministry of Local Government and Regional Development, while the operational actors are the Norwegian Digitalization Agency (Digdir), The County Governor in Vestfold and Telemark, and the Ministry of Children and Families.

To analyze the organization and political priorities effecting the life event, in addition to how Digdir have responded and developed the service, a combination of nine semi-structured interviews and a document analysis of eleven formal have governance documents have been conducted. A theoretical framework consisting of the theoretical perspectives multi-level governance and metagovernance has been applied to address the research question, encompassing the vertical, horizontal, and overarching channels of governance and the mechanisms that influence the development of the life event. Additionally, the agile approach has been used as a perspective to analyze how Digdir handles the intersection they face, bridging the vertical and horizontal organization of the life event. The main findings indicate that political attention, prioritization, and facilitation of the life event are fundamental for unlocking the potential of these integrated services. There has been a decline in the political prioritization of digitalization since the change of Government in 2021, which hamper the development of the life event. The financial benefits, reduced need of resources, and public sector productivity are estimated to be a lot higher than the investment needed to develop and implement the service. Specifically, increased financial allocation, more agile founding mechanisms, changes in legislation, and a general increase in political prioritization are highlighted as necessary to achieve the goals of the Digitalization Strategy by the end of 2025.