Budsjettpraksis i store norske virksomheter

Abstract

Budsjettstyring ble introdusert i private virksomheter for 100 år siden av James O. McKinsey gjennom hans bok, Budgetary Control (McKinsey, 1922). Budsjettet har hatt en sentral rolle i virksomheters økonomistyring, men det har også blitt møtt av kritikk. Kritikerne hevder blant annet at budsjettet er for ressurskrevende, bygger på usikre antakelser og mangler fleksibilitet (Hope & Fraser, 2003). Hvordan budsjettutfordringene skal møtes er det dog uenigheter om. Tross bølgene av kritikk, er budsjettet fortsatt det mest brukte økonomistyringsverktøyet i norske virksomheter (Bjørnenak & Kaarbøe, 2011). På bakgrunn av dette har målet med studien vært å få en bredere innsikt i store norske virksomheters budsjettbruk. Dette har vi studert gjennom en todelt problemstilling:

Hvordan benyttes budsjettet som økonomistyringsverktøy i store norske virksomheter, og hvilke faktorer påvirker bruken?

Problemstillingen er drøftet i lys av empiriske studier og de teoretiske rammeverkene Levers of Control, betingelsesteori og Upper Echelon perspektivet. Datamaterialet er innhentet gjennom en spørreundersøkelse, med totalt 203 respondenter.

Våre resultater viser at 93% av virksomhetene benytter budsjettet, og 60% av disse opplever stor- eller svært stor nytte ved bruk av styringsverktøyet. Imidlertid oppgir halvparten av respondentene at de har planer om å gjøre mindre endringer eller forbedringer i budsjettprosessen. Virksomhetene supplerer også budsjettet med andre styringsverktøy, deriblant rullerende prognoser og ikke-finansielle måltall. Første del av analysen viser også at budsjettet tilpasses den enkelte virksomhet og at det benyttes mer dynamisk enn hva kritikerne hevder. Dette kan være en viktig implikasjon for å forstå budsjettets rolle i økonomistyringen. I andre del av analysen har vi studert hvilke faktorer som påvirker bruken av budsjettet, gjennom en regresjonsanalyse. Vi har undersøkt ulike betingelsesfaktorer og ser at opplevd usikkerhet i eksterne faktorer, organisasjonsstruktur og strategi, har en signifikant påvirkning på bruken av budsjett. Analysen viser også en positiv sammenheng mellom bruken av budsjettet og interaktiv styring. Studien kan dermed bidra til å skape et oppdatert og nyansert bilde av norsk budsjettpraksis.

About 100 years ago, James O. McKinsey introduced budgetary control for private companies, through his book Budgetary Control (McKinsey, 1922). The budget has played a central role in management accounting but has also faced criticism. Critics argue that the budget is resource-intensive, based on uncertain assumptions, and lacks flexibility (Hope & Fraser, 2003). There is however a disagreement about how to address the challenges. Despite these waves of criticism, the budget remains the most widely used management accounting tool in Norwegian companies (Bjørnenak & Kaarbøe, 2011). Based on this, the aim of the study has been to gain a broader understanding of how the budget is used in large Norwegian companies. This has been examined through a two-part research question:

How is the budget used as a management accounting system in large Norwegian companies, and what factors influence its usage?

The research question is discussed based on empirical studies and the theoretical frameworks Levers of Control, contingency theory, and Upper Echelon perspective. The data material was collected through a survey with a total of 203 respondents.

The result from the survey shows that 93% of the companies use the budget as a management accounting system, and 60% state that it provides significant or very significant utility. However, half of the respondents indicate that they are planning to make minor changes or improvements in the budgeting process. Companies also complement the budget by incorporating other management accounting tools, such as: rolling forecasts and non-financial metrics. The first part of the analysis also shows that the budget is adapted to each individual company and that it is used in a more dynamic manner than what critics claim. This could be an important implication for understanding the budget's role in management accounting. In the second part of the analysis, we have studied the factors that influence the usage of the budget through a regression analysis. We have examined various contingency factors, of which perceived uncertainty in external factors, structure, and strategy have a significant impact on budget usage. The analysis also shows a positive relationship between budget usage and interactive control. The study can contribute to creating an updated and nuanced portrayal of Norwegian budgetary practices.