Show simple item record

dc.contributor.advisorFritsche, Maria
dc.contributor.authorHaugen, Julie Martine
dc.date.accessioned2023-09-19T17:19:17Z
dc.date.available2023-09-19T17:19:17Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:144861250:64335964
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3090571
dc.description.abstractGjennom 1800-tallet var homoseksualitet ulovlig i Norge, men i 1889 ble straffeloven som kriminaliserte «omgjængelse imod naturen» nærmere konkretisert. Menn ble nå eksplisitt nevnt, mens kvinner ble utelukket. Likevel ble det i de neste tiårene debattert om kvinnelig homoseksualitet burde inkluderes. I denne oppgaven undersøker jeg hvorfor straffeloven ble endret i 1889, og hvorfor bare menn ble nevnt. I tillegg ser jeg på hvilke forestillinger om kvinnelighet og kvinnelig seksualitet som kom til syne i debatten rundt planlagte lovendringer 1902. I denne undersøkelsen har jeg brukt protokoller av et ettermiddagsmøte 6. juni i 1889 i Odelstinget og av et møte 19. februar 1902 i Lagtinget. Disse protokollene inneholder forhandlinger knyttet til foreslåtte lovendringer i 1889 og 1902, hvor det diskuteres om kvinner skal inkluderes i paragrafen. Når jeg har undersøkt disse protokollene, har jeg fokusert på ord og uttrykk som brukes for å få en forståelse på hvorfor kvinner ble ekskludert fra paragrafen. Homoseksualitet ble i 1889 og 1902 ikke omtalt på samme måte som i dag. Begrepene «utugtige handlinger», «omgjengelse mot naturen» og «legemlig omgjengelse» ble brukt i stedet for homoseksuelle handlinger. Å definere hva som går under disse begrepene, spesielt utugtige handlinger, preger store deler av forhandlingene rundt lovendringene av §18-21 og senere §213. Omgjengelse mot naturen og legemlig omgjengelse ble mest brukt som beskrivelse av homoseksuelt samleie, men utugtige handlinger var vanskeligere å definere. Det kan forstås som seksuelle handlinger som ble regnet som uanstendige og umoralske. Det sentrale spørsmålet i begge protokollene er om kvinnelig homoseksualitet går inn under rammene av paragrafen. Hverken i Odelstinget i 1889 eller Lagtinget i 1902 var politikerne komfortable med å diskutere homoseksualitet, til tross for allerede lukkede dører. Denne motviljen til å diskutere homoseksualitet, da spesielt kvinnelig homoseksualitet, gir et lite innsyn i forestillingene om kvinnelig homoseksualitet i politiske debatter i 1889 og 1902.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleForestillinger om kvinnelig homoseksualitet i politiske debatter i 1889 og 1902
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record