Inkludering av nyankomne ukrainske elever
Master thesis
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3729]
Description
Full text not available
Abstract
Sammendrag
Denne studien har som formål å bringe frem kunnskap om hvilke erfaringer lærere har i arbeidet med nyankomne ukrainske elever innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Studien spisser seg inn mot hvordan sosialt og faglig inkluderingsarbeid er ivaretatt for å legge til rette for de nyankomne elevene på en god måte. Mer spesifikt tar studien utgangspunkt i denne problemstillingen: «Hvilke erfaringer har lærere i arbeidet med nyankomne ukrainske elever, og hvordan har de lagt til rette for sosial (og faglig) inkludering innenfor det ordinære opplæringstilbudet?»
For å besvare problemstillingen er det gjennomført intervju av tre lærere som i løpet av det siste året har hatt nyankomne ukrainske elever inn i klassen sin. De erfaringene som lærerne beskriver er satt i sammenheng med perspektiver på inkludering, relasjoner, minoriteter, mangfold og samarbeid mellom ulike ledd i skolen. Sentral i studien er Nilsens (2017a) tre dimensjoner ved inkludering, som er benyttet for å sette det inkluderingsarbeidet som er gjort inn i en større sammenheng.
Funn fra studien viser at det er store variasjoner i erfaringer fra møter med nyankomne ukrainske elever. Disse variasjonene er knyttet til elevene selv, organiseringen av undervisningen, samarbeid mellom ulike ledd, hvilket fokus de ulike skolene har på sosial og faglig inkludering, og hvilke ressurser lærerne har tilgjengelig i arbeidet sitt. På grunnlag av dette støtter studien seg til at det er behov for mer kontinuitet i form av konkrete retningslinjer i møte med nyankomne elever.
Et annet sentralt funn fra studien viser at det i større grad er et fokus på sosial inkludering fremfor faglig inkludering. Lærerne i studien bruker blant annet samarbeid innad i lærerteamet og holdningsarbeid sammen med de andre elevene i klassen som faktorer for å legge til rette for sosial inkludering. Studien foreslår at man ikke skal undervurdere den faglige inkluderingens betydning for inkluderingen av nyankomne ukrainske elever, da inkluderingsarbeid må anses som en helhet bygd opp av flere faktorer. Abstract
The aim of this study is to create knowledge about what experiences teachers have from their work with newly arrived Ukrainian pupils in mainstream classes. The thesis focuses on how work with social and academic inclusion is facilitated in order to care of the newly arrived pupils in a good way. More specifically, the study is based on this research question: «What experiences do teachers have from their work with newly arrived Ukrainian pupils, and how have they facilitated social (and academic) inclusion within mainstream classes?»
To answer the research question, three interviews have been performed, in which qualified teachers have been asked to talk about their experiences in relation to the newly arrived Ukrainian pupils. The experiences that the teachers described throughout the interviews are put into context of perspectives on inclusion, relationships, minorities, diversity, and within-school collaboration to say something about the phenomenon this study tries to create knowledge about. Nilsens (2017a) three dimensions of inclusion have had a central role in contextualizing the inclusion work that has been done.
The study finds that there is a great variation in the experiences connected to meeting newly arrived Ukrainian pupils. These variations are connected to the pupils themself, how classes are organized, within-school collaboration, the degree to which social and academic inclusion is addressed in different schools, as well as what resources are available to the teachers. Because of this, the study suggests that there is a need for more continuity, hereby more specific guidelines on how to meet newly arrived Ukrainian pupils.
Another key find of this study is that teachers have a greater focus on social inclusion than academic inclusion. The teachers in this study facilitate social inclusion through collaboration between the teachers, and by working with the attitudes of the mainstream pupils in the classroom. Finally, the study suggest that teachers should not underestimate the value of academic inclusion of newly arrived pupils, because inclusion should be considered as a larger whole made up of several parts.