Hvordan påvirkes ulike aktører i helsevesenet av overordnede styringssignaler? En retrospektiv studie av hvordan behandlingsforløpet for pasienter med lårhalsbrudd ved sykehuset Østfold i perioden 2010–2022 er påvirket av virkemidler fra Samhandlingsreformen

Abstract

Helsetjenesten i Norge er en viktig del av folks liv, og skal kunne hjelpe befolkningen i alle faser av livet. Et tilbakevende tema i den offentlige helsedebatten har både vært knyttet til kapasitet og kvalitet i mange av disse tjenestene. Myndighetens svar på mange slike utfordringer har vært ulike reformer, og en av disse var knyttet til samhandling mellom kommuner og sykehus. Samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012 med en rekke virkemidler for å bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene (HOD, 2008). Vi er nå i en fase hvor vi forventer å se resultater av reformen, og det vil være fokus for denne oppgaven.

En utfordring med reformer i offentlig virksomhet er hvordan vertikale styringssignaler blir møtt av aktørene som møter pasientene i front med sitt faglige utgangspunkt. Pasienter med lårhalsbrudd er en stor pasientgruppe. Pasientene er gjerne eldre, og har ofte flere tilleggslidelser. De er derfor sårbare for dårlig koordinering og samhandling mellom ulike aktører i behandlingen. Nettopp pasienter med lårhalsbrudd har vært grunnlaget for den empiriske analysen i oppgaven, der hovedspørsmålet har vært: Hvordan har Samhandlingsreformen påvirket adferden til aktørene i sykehus og kommuner knyttet til pasientforløpet til pasienter som har vært til behandling for lårhalsbrudd innenfor sykehusområde Østfold?

Med utgangspunkt i sentrale variabler som liggetid, utskrivningsklare dager, risiko for reinnleggelse og –død er det gjennomført en retrospektiv studie av pasienter behandlet for lårhalsbrudd ved Sykehuset Østfold i perioden 2010–2022. Hensikten har vært å vise hvilken effekt de strategiske virkemidlene fremsatt gjennom Samhandlingsreformen har hatt på disse variablene. Resultatene av undersøkelsen viser at både liggetid og utskrivningsklare dager gikk betydelig ned i løpet av studieperioden, men gikk mest ned det første året etter at det ble innført kommunal betalingsplikt fra 1. januar 2012. Når det gjelder reinnleggelser og overlevelse er det mindre endringer som ikke kan kobles til graden av samhandling med denne studien. Med dette som utgangspunkt er det mye som tyder på at de økonomiske virkemidlene fremsatt gjennom Samhandlingsreformen har hatt en positiv effekt på liggetiden og kapasiteten for å ta imot denne pasientgruppen i sykehuset.

Spørsmålet videre er om den reelle samhandlingen mellom sykehuset og kommunene har hatt den ønskede effekten i studieperioden. Med utgangspunkt i teorier knyttet til strategisk styring og endring i offentlig sektor, samt økonomisk adferdsteorier er det diskutert om virkemidlene har hatt den ønskede effekten på helsetjenesten.

The health service in Norway is an important part of people's lives and should be able to help the population in all phases of life. A recurring theme in the public health debate has been related to both capacity and quality in many of these services. The authorities' response to many such challenges has been various reforms, one of which was related to collaboration between municipalities and hospitals. The Coordination Reform was introduced on 1 January 2012 with a number of instruments to improve the interaction between the specialist health service and the municipalities (HOD, 2008) We are now in a phase where we expect to see the results of the reform, and that will be the focus of this task.

One challenge with reforms in the public sector is how vertical management signals are met by the actors who meet patients at the forefront with their professional starting point. Patients with femoral hip fractures constitute a large patient group. The patients tend to be older and often have several co-morbidities. They are therefore vulnerable to poor coordination and interaction between different actors in the treatment. Patients with femoral hip fractures have been the basis for the empirical analysis in the thesis, where the main question has been: How has the Coordination Reform affected the behaviour of the actors in hospitals and municipalities related to the patient pathway of patients who have been treated for femoral hip fractures within the hospital area of Østfold?

Based on key variables such as length of hospitalisation, days ready for discharge, risk of readmission and death, a retrospective study was conducted of patients treated for femoral hip fractures at Østfold Hospital trust in the period 2010–2022. The purpose has been to show the effect that the strategic instruments put forward through the Coordination Reform have had on these variables. The results of the survey show that both length of stay and days ready for discharge decreased significantly during the study period but declined most in the first year after the introduction of municipal payment obligation from 1 January 2012. Regarding readmissions and survival, there are minor changes that cannot be linked to the degree of interaction with this study. With this as a starting point, there is much to indicate that the financial instruments put forward through the Coordination Reform have had a positive effect on the length of stay and capacity for receiving this patient group in the hospital.

The further question is whether the actual interaction between the hospital and the municipalities has had the desired effect during the study period. Based on theories related to strategic management and change in the public sector, as well as economic behavioural theories, it has been discussed whether the instruments have had the desired effect on the health services.