Meklerens upartiskhet: En samtaleanalytisk studie av meklingssamtaler i Konfliktrådet

Abstract

Konfliktrådet er en del av Norges strafferettspleie og er en institusjon som driver kriminalitetsforebygging på flere områder. Kjernearbeidet til Konfliktrådet er meklingssamtaler, hvor de legger til rette for at parter i konflikt kan møtes med et mål om at de skal løse konflikten. Meklingssamtalen er ledet av en mekler som skal sørge for at konfliktpartene i fellesskap kommer fram til en løsning som er rimelig for begge parter og som de forplikter seg til gjennom Konfliktrådets avtale. I denne prosessen skal mekleren opptre upartisk, som vil si at han skal ivareta begge parter uten å ta parti.

Denne studien har som formål å belyse hvordan mekleren uttrykker upartiskhet i faktiske meklingssamtaler. Basert på lydopptak av tre autentiske meklingssamtaler, gjør jeg en dialogistisk samtaleanalyse med forskningsspørsmålet: Hvordan kommer meklerens upartiskhet til uttrykk i kritiske øyeblikk i meklingssamtalen? I analysen tar jeg utgangspunkt i en dialogistisk forståelse av språk og kommunikasjon (Linell, 1998), og bruker tilhørende begreper som institusjonell samtale, kommunikativ virksomhetstype, kommunikativt prosjekt, posisjonering og ‘alignment’. Jeg tar også utgangspunkt i et dialogistisk perspektiv på upartiskhet, hvor jeg forstår upartiskhet som et interaksjonelt fenomen.

I analysen finner jeg at mekleren bruker flere ulike diskursive ressurser for å etablere og vedlikeholde sin upartiskhet i kritiske øyeblikk av meklingssamtalen. Analysen viser spesielt at mekleren posisjonerer seg som en aktiv, men upartisk deltaker, hvor han tar aktiv del ved å koordinere samtalen, fordele ordet og sikre progresjon. Jeg finner også at virksomhetstypen og avtalen er sentrale ressurser for mekleren i kritiske øyeblikk hvor upartiskheten potensielt trues. Videre finner jeg at mekleren bidrar med ytringer som kan framstå partiske, som å komme med substansielle forslag og gi vurderinger av partenes løsningsforslag. Imidlertid argumenterer jeg for at slike ytringer må fortolkes i sin lokale sekvensielle kontekst og i lys av det overordnede målet med virksomhetstypen, og ikke som enkeltstående ytringer. En analyse av ytringene i kontekst viser at de ikke nødvendigvis truer meklerens upartiskhet, men bidrar til at meklingssamtalens globale mål kan nås.

Studien er et bidrag til fagfeltet anvendt språkvitenskap og studier av institusjonelle samtaler mellom profesjonelle og lekfolk. Ved å nyansere og kontekstualisere konseptet upartiskhet, kan studien ha praktiske implikasjoner for Konfliktrådet, så vel som andre profesjoner hvor upartiskhet er et ideal.

The National Mediation Service (Konfliktrådet) is part of Norway’s criminal justice administration, and it is an institution that provides crime prevention in multiple areas. Their main contribution is mediation, where they facilitate dialogue between parties in dispute for them to solve their conflict. The mediation meeting is led by a mediator who ensures that the parties in dispute reach an agreement that is reasonable for both and that the parties commit to through Konfliktrådet’s settlement agreement. In this process the mediator is supposed to act impartial, which means that he is supposed to look after both parties without taking sides.

This study aims to show how the mediator expresses impartiality in actual mediation meetings. Based on audiotapes of three authentic mediation meetings, I do a dialogistically inspired conversation analysis with the research question: How do the mediator express impartiality in critical moments of the mediation meeting? The analysis is based on a dialogical understanding of language and communication (Linell, 1998), and includes associated concepts like institutional conversation, communicative activity type, communicative project, footing and alignment. Coinciding with the dialogical perspective, I take the notion of impartiality to be an interactional phenomenon.

In the analysis I find that the mediator uses multiple discursive resources to establish and maintain impartiality in critical moments of the mediation meeting. In particular, the analysis shows that the mediator takes the footing of an active, but impartial participant, where he actively coordinates the conversation, allocate speakers, and ensures progression. I also find that the activity type and the settlement agreement are central resources for the mediator in critical moments where his impartiality is potentially endangered. Further on, I find that the mediator contributes with utterances that may appear partial, like making substantial suggestions and evaluating dispute parties’ proposed solutions. However, I argue that these utterances must be interpreted considering their local sequential context and overall purpose of the activity type, not as isolated utterances. An analysis of the mediator’s utterances in context shows that these utterances does not necessarily endanger his impartiality, but that they contribute to reaching the overall goal of the mediation meeting.

This study is part of the applied linguistic field of study, including studies of institutional conversations between professionals and laymen. By nuancing and contextualising the notion of impartiality, this study can offer practical implications to Konfliktrådet, as well as other professions where impartiality is an ideal.