Effekten av bærekraftsattestasjon og eierkonsentrasjon på grønnvasking

Abstract

Denne studien undersøker hvilken effekt bærekraftsattestasjon og eierkonsentrasjon har på grønnvasking i norske selskaper på Oslo børs. Vi benytter sentimentanalyse for å måle tonen i bærekraftsrapporteringen, der analysens resultater anvendes for å måle omfanget av grønnvasking. Hypotesene testes ved hjelp av et paneldatasett med 269 selskaper i perioden 2019-2021.

Resultatene viser to nøkkelfunn i samsvar med legitimitetsteoriens antagelser. For det første finner vi at selskaper som har anskaffet frivillig bærekraftsattestasjon har en mer usikker tone i bærekraftsrapporten. For det andre finner vi at selskaper med en høyere eierkonsentrasjon har en mer positiv tone i bærekraftsrapporten. Våre funn viser at attesterte bærekraftsrapporter har en lavere sannsynlighet til å engasjere seg i grønnvasking ved selektiv rapportering. Videre viser våre funn at selskaper med høyere eierkonsentrasjon er mer tilbøyelige til å engasjere seg i grønnvasking ved selektiv rapportering.

Studien bidrar til litteraturen ved å synliggjøre at ekstern bærekraftsattestasjon øker bærekraftsrapportens transparens. Samtidig belyser resultatene at eierkonsentrasjon bør betraktes som en dimensjon ved interessenters investeringsbeslutninger.

This study examines which effect sustainability assurance and ownership concentration has on greenwashing in Norwegian companies on the Oslo stock exchange. We employ sentiment analysis to capture the tone in sustainability reporting to measure the extent of greenwashing. We test our hypothesis using a panel data set of 269 public companies during 2019-2021.

Results show two key findings consistent with the predictions of legitimacy theory. First, we find that companies that have obtained voluntary assurance of sustainability reports have a more uncertain tone in their sustainability report. Second, we find that companies with a high degree of ownership concentration have a more positive tone in their sustainability reports. These findings indicate that companies with voluntary assurance are less likely to engage in selective disclosure which reduces the extent of greenwashing. In addition, companies with a high degree of ownership concentration are more likely to engage in selective disclosure, which increases the extent of greenwashing.

This study contributes to the literature by showing that external assurance enhances the transparency of sustainability reports. Furthermore, our results suggest that ownership concentration should be considered as a dimension in stakeholders investment decisions.