Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorOlsen, Anders Berg
dc.contributor.authorHauan, Magnus
dc.contributor.authorSollesnes, Sondre
dc.date.accessioned2023-09-07T17:24:31Z
dc.date.available2023-09-07T17:24:31Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:146720288:151111684
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3088041
dc.description.abstractDenne masteravhandlingen undersøker i hvilken grad selskaper notert på Oslo Børs formidler om vesentlighetsanalysen- og prosessen i bærekraftsrapporten deres. Av lovpålagt ikke-finansiell rapportering foreligger det pr. dags dato kun krav fra regnskapsloven §3-3 c vedrørende redegjørelse om samfunnsansvar. Rapporteringen utover dette, og herunder vesentlighetsanalysen, kan dermed betraktes som et frivillig grep fra selskaper. Forskning fra ulike land har sett på hvilke motivasjoner, gjennom ulike teorier, som ligger bak rapportertingsviljen på vesentlighetsanalysen. Det er i tillegg undersøkt hvilke rapport- og selskapskarakteristikker som kan drive dette. I norsk sammenheng derimot, er dette området lite forsket på. For å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene våre, benytter vi oss av indeksen til Ruiz-Lozano et al. (2022), og gjennomfører en innholdsanalyse av bærekraftsrapportene for regnskapsåret 2021. Utvalget består av 201 selskaper som pr. 31.12.2021 var notert på Oslo Børs. I tillegg benyttes OLS-regresjon for å undersøke hvilke karakteristikker som driver formidlingen. Funnene våre tilsier at det ikke er et problem for selskapene å identifisere og rapportere på vesentlige emner. I lys av legitimitetsteorien viser resultatet derimot et større informasjonsgap om den underliggende prosessen. Studien viser også hvordan selskaper som velger å få rapporten attestert, kan vise til en grundigere formidling vedrørende vesentlighetsanalysen. Videre ser man av resultatet at større selskaper, og selskaper med en høyere marked-til-bok, viser til en større formidling.
dc.description.abstractThis master thesis aims to examine the extent to which companies on Oslo Stock Exchange disclose about the materiality analysis and process in their sustainability report. As of today, the only requirement for non-financial reporting in Norway comes from the Norwegian Accounting Act §3-3c which requires firms to disclose about their social responsibility. Any sustainability reporting beyond this, including the materiality analysis, can thus be regarded as a voluntary move by companies. Research from different countries has explored various theories to understand the motivations underlying the willingness to report on materiality analysis. It has also been investigated which report and company characteristics can drive this. In the Norwegian context, on the other hand, little research has been done in this area. To answer our problem and research questions, we use the index of Ruiz-Lozano et al. (2022) and conduct a content analysis of sustainability reports for the financial year 2021. The sample consists of 201 companies which per 31.12.2021 were listed on the Oslo Stock Exchange. In addition, an OLS regression is used to examine the determinants of materiality analysis and process disclosures. Our findings suggest companies do not have issues identifying and reporting on significant topics, but in light of legitimacy theory, the result shows a larger information gap about the underlying process. The study also shows how companies that choose to have the report assured, refer to more comprehensive disclosure regarding the materiality analysis. Furthermore, the results show that larger companies with a higher market-to-book ratio, show greater sustainability disclosure.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleFormidling av vesentlighetsanalysen- og prosessen: En innholdsanalyse av selskaper notert på Oslo Børs
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel