Den norske dyrerettighetsbevegelsen: En sosialkonstruktivistisk analyse av rettferdiggjøring og meningsskapelse blant aktivister

Abstract

I denne kvalitative studien undersøkte jeg hvordan norske dyrerettighetsaktivister rettferdiggjorde og konstruerte mening i den norske dyrerettighetsbevegelsen. Dette masterprosjektet var forankret i en eksplorativ sosialkonstruktivistisk tilnærming, og jeg var interessert i aktivistenes subjektive oppfatninger av dyrerettighetskampen. Gjennom seks intervjuer kom jeg i kontakt med aktivister fra forskjellige deler av det norske dyrerettighetsmiljøet. Jeg belyste hvordan de oppfattet dyrenes situasjon i det moderne samfunnet og hvorfor de oppfattet dyrerettighetsbevegelsen som viktig, ved hjelp av sosialkonstruktivisme, konvensjonsteori og teori om nye sosiale bevegelser.

I løpet av studien identifiserte jeg fire gjennomgående temaer blant aktivistene. 1) Aktivistenes fellesskap var sentralt for mobilisering. Aktivistene utdypet i intervjuene at dyrerettighetsmiljøet opplevdes som et fristed hvor man slapp å forsvare sine verdiforankringer. Aktivistene diskuterte også uformell mobilisering i aksjonsgrupper rettet mot konkrete konflikter, og hvordan disse aksjonsgruppene ble organisert av egne fellesskap av aktivister. 2) Aktivistene redegjorde for hvordan dyrs rett til egen livsutfoldelse ble krenket, og hvor urettferdig moderne husdyrproduksjon var. Aktivistene anså det som nødvendig å konfrontere husdyrholdet, og de oppfattet det som knyttet til lidelse og urettferdighet. 3) Definisjonen av «dyr» og hvordan dyrerettighetsbevegelsen ble definert, var grunnleggende for hvordan bevegelsen ble konstruert. Aktivistene var kritiske til skillet mellom mennesker og dyr, og de mente at dyr hadde samme forutsetninger for lykke og lidelse som mennesker. Dyrerettighetsaktivistene oppfattet dyrerettighetskampen som en utvikling av den større rettighetsbevegelsen. 4) Den viktigste formen for aktivisme var opplysnings- og dokumentasjonsarbeid. Aktivistene opplevde en informasjonskamp og oppfattet at folk satt med feil kunnskap, og derfor var det viktig å formidle riktig informasjon.

I denne studien diskuterte jeg tre aspekter der aktivistene rettferdiggjorde dyrerettighetsbevegelsen. 1) Dyrerettighetsbevegelsen ble rettferdiggjort gjennom en subjektiv tolkning av sosialt aksepterte verdiprinsipper. 2) Aktivistene omdefinerte begreper som rettferdighet og dyr, og bygde dermed opp bevegelsens legitimitet. 3) Sosiale fellesskap reproduserte verdier og praksiser

In this qualitative study, I have examined how Norwegian animal rights activists justify and construct meaning within the Norwegian animal rights movement. This master's project has been grounded in an exploratory social constructivist approach, and I was interested in how the activists perceived the animal liberation struggle. Through six interviews, I have talked with activists from various parts of the Norwegian animal rights community. I have shed light on how they perceive the conditions of animals in modern society and why they consider the animal rights movement to be important, drawing upon social constructivism, convention theory, and new social movement theory.

Throughout the study, I found four recurring themes among the activists: 1) Community was central for mobilization. The activists emphasized how the animal rights community served as a sanctuary where they did not have to defend their values. They also discussed informal mobilization within action groups focused on specific conflicts and how these groups were organized by their own communities of activists. 2) The activists highlighted how animals right to autonomy is violated, and the inherent unfairness of modern animal husbandry. For activists, it is necessary to confront animal husbandry because they perceive it as interconnected with suffering and injustice. 3) The definition of «animals» and how the animal rights movement is defined is central to the movement. Activists are critical to the distinction between humans and animals, as animals have the same ability for happiness and suffering as humans. Animal rights activists perceive the animal liberation struggle as an extension of the broader rights movement. 4) The most significant form of activism was informational and documentary work. The activists perceived an information battle, where they believed that people had the wrong knowledge, therefor it was important to get out information.

In this study, I discussed three ways in which activists justify the animal rights movement. 1) The animal rights movement is justified based on a subjective interpretation of socially accepted values. 2) Activists redefine concepts such as justice and animals, building the legitimacy of the movement. 3) Social communities reproduce values and practices.