Evidensgrunnlaget for Palin Parent-Child Interaction Therapy som behandlingstilnærming for barn som stammer. En litteraturstudie om effekt og effektivitet.
Abstract
Tittel: Evidensgrunnlaget for Palin Parent-Child Interaction Therapy som behandlingstilnærming for barn som stammer. En litteraturstudie om effekt og effektivitet.
Bakgrunn og formål: Stamming påvirker omkring ett av ti barn og representerer et betydelig behov for behandling og oppmerksomhet. Denne litteraturstudien har som formål å undersøke hvordan stamming og behandlingsprogrammet Palin Parent-Child Interaction Therapy (Palin PCI) er omtalt i eksisterende forskningslitteratur, og vurdere effekten og effektiviteten av Palin PCI som et evidensbasert stammebehandlingsprogram for barn. Studien tar utgangspunkt i tidligere forskning om behandling av stamming, og søker å gi en objektiv oversikt over nåværende kunnskap om Palin PCI og dets effekter på taleflyt, åpenhet rundt vansken, sosial deltakelse og livskvalitet for barn som stammer. Studien vil være nyttig for logopeder, foreldre, og andre fagpersoner som vurderer bruk av Palin PCI i evidensbasert praksis, og som ønsker å få innsikt i det samlede evidensgrunnlaget denne intervensjonen baserer seg på.
Metode: Litteraturstudie. Metoden involverte en systematisk gjennomgang av allerede eksisterende faglitteratur. Litteratursøket bestod av å finne studier som var mest relevante for problemstillingen og lage en oversikt over disse. Søket ble gjennomført i flere omganger og startet bredt før det ble snevret inn. Ulike kombinasjoner av nøkkelord ble tatt i bruk, og databaser som MEDLINE (Ovid), CINAHL Complete, APA PsycInfo og EMBASE ble valgt for å dekke ulike områder innen medisin, pedagogikk og logopedi. Metoden innebar å sette inklusjons- og eksklusjonskriterier for å finne relevante studier, beskrive datainnsamling og utvalgskriterier for reliabilitet, og kritisk vurdere studier for inkludering. Kvalitetsvurdering av studiene ble også utført for å drøfte den samlede kvaliteten på evidensen. Resultatene ble drøftet gjennom en narrativ syntese.
Resultater: Resultatene fra de seks inkluderte studiene viste positive resultater ved å ta i bruk at Palin PCI for å redusere stamming og forbedre foreldre-barn interaksjonen. Dataene viser at barn som mottok Palin PCI-terapi opplevde en betydelig reduksjon i stammingens frekvens og påvirkning over ett år. Barnas selvoppfatning av egen kommunikasjon forbedret seg, og det ble lettere for dem å snakke. Foreldrene ble mindre bekymret og engstelige for stammingen, og ble samtidig mer kunnskapsrike og trygge på hvordan de skulle støtte barnet sitt. Resultatene tyder på at det skjer en endringsprosess og at forbedringene opprettholdes over ett år.
Konklusjon: Basert på tilgjengelig evidens, viser Palin PCI lovende resultater for å redusere stamming og forbedre barns psykososiale fungering. Disse funnene gir ytterligere støtte til Palin PCI som en effektiv intervensjon for unge barn som stammer. Studiene som er inkludert er heterogene, og viser til flere begrensinger. Det er derfor behov for videre forskning med flere robuste studier med større utvalgsstørrelser for å styrke bevisgrunnlaget, og anbefale det som en integrert del av standard offentlig stammebehandling i Norge. Title: The evidence base for Palin Parent-Child Interaction Therapy as a treatment approach for children who stutter: A literature review of effectiveness and efficacy.
Background and Purpose: Stuttering affects approximately one in ten children and represents a significant need for treatment and attention. This literature review aims to investigate how stuttering and the treatment program Palin Parent-Child Interaction Therapy (Palin PCI) are discussed in existing research literature, and to evaluate the effectiveness and efficacy of Palin PCI as an evidence-based stuttering treatment program for children. The study is based on previous research on stuttering treatment and seeks to provide an objective overview of current knowledge about Palin PCI and its effects on speech fluency, openness about difficulty, social participation, and quality of life for children who stutter. The study will be useful for speech therapists, parents, and other professionals considering the use of Palin PCI in evidence-based practice, and who wish to gain insight into the overall evidence base this intervention relies on.
Method: Literature review. The method involves a systematic review of already existing literature. The literature search consisted of finding studies most relevant to the research question and creating an overview of these. The search was conducted in several stages and started broadly before being narrowed down. Various combinations of keywords were used, and databases such as MEDLINE (Ovid), CINAHL Complete, APA PsycInfo, and EMBASE were chosen to cover different areas within medicine, education, and speech therapy. The method involved setting inclusion and exclusion criteria for finding relevant studies, describing data collection and selection criteria for reliability, and critically evaluating studies for inclusion. A quality assessment of the studies was also carried out to discuss the overall quality of the evidence. The results were discussed through a narrative synthesis.
Results: The results from the 6 included studies showed positive outcomes when using Palin PCI to reduce stuttering and improve parent-child interaction. The data demonstrate that children who received Palin PCI therapy experienced a significant reduction in stuttering frequency and impact over one year. The children's self-perception as communicators improved, and it became easier for them to speak. Parents became less worried and anxious about stuttering and more knowledgeable and confident in how to support their child. The results suggest that there is a process of change that occurs, and improvements are maintained over one year.
Conclusion: Based on available evidence, Palin PCI shows promising results in reducing stuttering and improving children's psychosocial functioning. These findings provide further support for Palin PCI as an effective intervention for young children who stutter. The included studies are heterogeneous and point to several limitations. This indicates a need for more robust studies with larger sample sizes to strengthen the evidence base and recommend it as an integral part of standard public stuttering treatment in Norway.