Hjelp til å forebygge, bremse eller reversere fedme hos egne barn? Nei takk!

Abstract

SAMMENDRAG

De siste tiårene har vi hatt en kraftig økning av barnefedme globalt. Verdens helseorganisasjon ser på dette som en av vår tids største helseutfordringer grunnet de individuelle og samfunnsmessige utfordringene som følger. En tilnærming med fokus på kosthold og fysisk aktivitet hvor familier med overvektige barn får tverrfaglig hjelp, og hvor nærmiljøet til barnet involveres, har vist seg å være et effektivt tiltak når etterlevelsen er god. Utfordringen består i at majoriteten av barnefamiliene som får tilbudet, takker nei.

Formålet med oppgaven er å avdekke årsaker til hvorfor barnefamiliene takker nei til et slikt tilbud.

Oppgaven har kvalitativ tilnærming og åtte dybdeintervju med foreldre av overvektige barn danner datagrunnlaget. Systematisk tekstkondensering er anvendt som analysemetode.

Funn i studien er på mange punkt i samsvar med litteraturen. At vekt og høyde alene skal definere hvorvidt et barn er overvektig eller ikke, er en problemstilling som kan oppta både foreldre og helsefagarbeidere. Samtaler hvor barns overvekt adresseres kan oppleves både utfordrende for helsesykepleieren og sårt for foreldrene. Det er mange elementer som kan være til hindring for en god dialog og eventuelt resultere i utilsiktede opplevelser hos begge parter. Foreldre kan oppleve samtalen som et angrep på barnet og hvordan de håndterer foreldrerollen. Helsefagarbeider må være forberedt på å bli møtt med fornektelse, kritiske motspørsmål og foreldre som går i forsvar. Mangel på tid, at man opplever å bli dårlig behandlet i kontakt med helsevesenet og at man er usikker på om helsefagarbeideren faktisk kan hjelpe, nevnes både i litteraturen og i studiens funn som årsaker til at foreldre takker nei til tilbud om hjelp.

Det oppgaven tilfører, og en finner lite omtalt i litteraturen, omhandler tidspunkt (klokkeslett) for når hjelpen skal foregå. Tilbudet om hjelp er nesten utelukkende lagt til dagtid. Det beskriver foreldre i intervjuene utfordrende av to grunner; 1.) Tidspunktet er vanskelig fordi man må ta seg fri fra jobb. 2.) Tidspunktet innebærer at barnet må tas ut fra klassen for å få oppfølging.

Et tydelig funn i denne studien er at foreldrene ikke ønsker at barnet skal tas ut av fellesskapet, og begrunnelsen for bekymringen er at barnet skal føle på utenforskap som konsekvens. Kombinasjonen av upraktisk tidspunkt for foreldre og at man ikke ønsker å ta barna ut fra felleskapet, synes å utgjøre en betydelig barriere med tanke på å takke ja til hjelp som i dag i all hovedsak er lagt til dagtid.

ABSTRACT

In recent decades, there has been a sharp increase in childhood obesity globally. The World Health Organization sees childhood obesity as one of the biggest health challenges of our time due to the individual and society challenges that occur as a result. An approach with a focus on diet and physical activity, where families with overweight children receive multidisciplinary help, and where the child's immediate environment is involved, has proven to be an effective measure against childhood obesity when the approach is adhered to well. The challenge is that the majority of families who receive an offer of help do not accept.

The purpose of this thesis is to uncover the reasons the families refuse such an offer.

The assignment has a qualitative approach, and eight in-depth interviews with parents of overweight children are the basis of data used in this study. Systematic text condensation is used as the analysis method.

Findings in the study are in many respects consistent with the literature. That weight and height alone should define if a child is overweight is an issue that is relevant to both parents and health professionals. Conversations where children's obesity is addressed can be experienced as both challenging for the health professionals and painful for the parents. There are many elements that can be an obstacle to a good dialogue and possibly result in unintended experiences for both parties. Parents may experience the conversation as an attack on their child and how they handle the parental role. Health professionals must be prepared to be met with denial, critical counter-questions and defensiveness from parents. Lack of time, the experience of feeling treated badly by the healthcare system and that they are unsure whether the health professional can actually help are mentioned both in the literature and in this study's findings as reasons why parents refuse offers of help.

What this thesis adds, which finds little mention in the literature, deals with the time of day for when the help will take place. The help is almost exclusively offered during the daytime. Parents in the interviews describe it as challenging for two reasons: 1.) The timing is difficult because they have to take time off from work. 2.) The timing means that the child must be taken out of class to receive follow-up.

A clear finding in this study is that the parents do not want the child to be taken out of the classroom, because the child could feel socially excluded as a result. The combination of an inconvenient time for parents and the fact that they do not want to take their children out of school seems to be a significant barrier to agreeing to help, which today is mainly offered during the daytime.