Språkmiljø for ASK- talende.

Abstract

Formålet med studien er å få innblikk i hva nærpersoner opplever som viktige komponenter i språkmiljøet for barn som har behov for ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon). Det vil si barn som ikke kommuniserer primært med tale, men som anvender en annen kommunikasjonsform. Sentralt i studien vil det være å se på hvordan nærpersoner i barnehage opplever det å være en språkmodell. Dette med tanke på at språkmodeller er viktige i et godt språkmiljø. Problemstillingen for studien er:

«Hvordan tilrettelegge for et godt språkmiljø for barn som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)?»

Det er videre utformet 2 forskningsspørsmål, relatert til språkmiljø og språkmodeller. For å avgrense studien er det valgt å se på barnas språkmiljø i barnehagen. Dette ble gjort for å kunne se på språkmiljø som en større enhet, med flere involverte. I tillegg til at det gir oss innblikk i hvordan dette følges opp på en arena der barn har rettigheter knyttet til bruk av ASK.

For å innhente data er det brukt en kvalitativ tilnærming, med dybdeintervju som metode. Teorigrunnlaget er valgt ut fra et perspektiv om at språk utvikles i samhandling, og har en sosiokulturell tilnærming. Teori om språkutvikling og språkmiljø er knyttet til barn både med og uten språkforstyrrelser. Dette med forståelse for at språkutvikling vil følge de samme stegene for de fleste barn, men kan skje i ulikt tempo og man tilegner seg ulike språklige ferdigheter. Det som er skrevet om språkmiljø for barn med talespråk vil også være viktige for ASK- talende, men får en annen utforming og krever en annen tilrettelegging.

Studiens funn viser at komponenter som anses som viktige for et godt språkmiljø er kompetanse og holdninger hos nærpersoner, og tilrettelegging av miljøet med tilgang til ASK. En forskjell ligger i hvilke aktiviteter, og tilhørende ordforråd, man vektlegger som språkmodell. For noen er det lek som er den sentrale aktiviteten, mens andre har større fokus på bruk av ASK i overganger mellom aktiviteter og for å skape struktur og oversikt. Videre viser funn at flere informanter mener initiativ til kommunikasjon primært skal komme fra barnet, som et eget ønske om å uttrykke seg i naturlige situasjoner. Andre vektlegger mer strukturerte aktiviteter, der man som språkmodell har mer konkrete forventninger til hva barnet skal uttrykke.

Informantene i studien poengterer at det å være en språkmodell innebærer at de selv bruker ASK mest mulig i sin kommunikasjon, og at det er helt essensielt for at et barn skal lære seg et språk. Flere erfarer også at multimodalitet styrker kommunikasjon med barn som ikke nødvendigvis har behov for ASK. Dette gjelder særlig barn på et førspråklig nivå, barn som er tospråklig eller som kan ha kognitive vansker.

Studiens funn viser at flere påpeker viktigheten av å være språkmodeller som ser barnet i utvikling, og at det også for barn som er ASK- talende må være en progresjon i utviklingen av språk.

Nøkkelord: Alternativ og supplerende kommunikasjon, språkutvikling, språkmiljø, språkmodeller, samspill, kommunikasjon og språk

The aim of this master thesis is to gain insight into what communication partners perceive as important in a communicative environment for children who rely on AAC (augmentative and alternative communication). That is, children who do not communicate primarily by speech, but who rely on other ways to communicate. Central in this thesis will be the experience with AAC modeling done by communicationpartners in kindergarten, with the knowledge that AAC modeling is important for a good communicative environment. The main question in the study is:

«How can we facilitate a good communicative environment for children who relies on augmentative and alternative communication (AAC)?»

Two research questions is described. The focus is children's communicative environment linked to kindergarten. That in order to see the communicative environments as a larger unit, with more people involved. In addition, it gives us insight into how this is maintained on an arena where childrens rights related to AAC is statutory.

A qualitative research metode has been choosen, using interviews to collect data. The theoretical basis is chosen from the perspective that communication develops in interaction with others, and has a sociocultural approach. Theory is linked to children both with and without communication disorders. What has been written about the communicative environment for children who communicate through natural speech, will also be important for children who rely on AAC, but will have a different design and require a different intervention strategy.

The main findings shows that components that are considered as important includes the knowledge and attitudes of the communicationpartners, and how they adapt the environment with access to AAC. It may differ in which activities that are emphasized. For some, play is the central activity, while others have more focus on creating structur and predictability towards the child. Furthermore, findings show, that childrens autonomous communication is a key element for some of the informants. While others, emphasiszes more structured activities, with expectations that the child will communicate predefined words or sentences.

The informants point out that AAC modeling involves use of AAC as much as possible in their communication, and that it is absolutely essential for a child learning to communicate. They also experiences that multimodal communication strengthen communication with children who don’t rely on AAC. This is especially true for children in a prelingual level, children who are bilingual or who may have cognitive disordres.

Findings also show the importance of seeing the need of developement of communication competence for children relying on AAC.

Keyword: augmentative and alternative communication, communication developement, communicative environement, modeling AAC, interaction, communication and language