Leseglede i læreplanen og i livet.

Abstract

Formålet med denne masteroppgåva er å sjå kva leseglede kan vera i Læreplan for norsk (NOR01-06) i Kunnskapsløftet frå 2020 (LK20). Problemstillinga for oppgåva er: Kva kan leseglede vera i skulen etter innføringa av LK20? Norsk er det faget som har særskilt ansvar for den grunnleggjande ferdigheita det er å lesa, men kva står det i læreplanen om lesing og leseglede?

For å belysa problemstillinga har eg sett på lesing som ein del av literacy. Dette omgrepet vert nytta for å blant anna skildra kva det vil seia å kunna lesa og skriva, og er eit overordna omgrep. Vidare for å forstå korleis ein ser på lesing, tek oppgåva føre seg både teoriar om lesing og ho kjem inn på ulike perspektiv ein kan nytta for å forstå fenomenet leseglede. For å få eit overordna blikk på korleis læreplanen er ein del av utdanningspolitikken og på kva som formar det som står i planen, ser oppgåva kort på målstyring og PISA-prøvane som vert gjennomførte i Noreg.

Hovuddelen av oppgåva byggjer på ein analyse av læreplanen med fokus på lesing. Ved å nytte dokumentanalyse opnar analysen med å byggja ei forståing for korleis læreplanen er bygd opp. Deretter ser oppgåva på kva planen skriv om lesing og kva som kan liggja bak at den fokuserer på at elevane skal læra å lesa slik det er skildra. Dette viser den eine sida av verkelegheita, nemleg korleis det er tenkt at ein skal fokusera på lesing. Korleis dette kan gjerast i praksis, kjem til syne i ei spørjeundersøking, der ei lita gruppe med lærarar svarar på ulike spørsmål kring leseglede.

Drøftinga og samandraget av oppgåva syner at leseglede ikkje står eksplisitt omtala i læreplanen i norsk, men at ein nokon stader kan tolka det inn implisitt. Det er fleire stader i planen det er lagt vekt på at ein skal «oppleva» litteratur. Dette kan tolkast på mange måtar, men det vert då opp til kvar enkelt lærar å leggja leseglede inn som noko av det ein skal oppleva. Ein lærar i spørjeundersøkinga uttrykkjer at leseglede er å oppleva bøker saman med andre, at det skapar samhald og gode opplevingar.

Det er også verdt å merke seg om og i kva grad det er ein forskjell på orda leseglede og leselyst, slik ein kan tolka det ut frå dei engelske omgrepa «reading pleasure» og «desire to read». På norsk vert gjerne orda nytta som synonym. I oppgåva mi grunnar eg over dette, og nyttar og fokuserer på ordet leseglede.

The purpose of my master’s thesis is to investigate what room reading pleasure has in the curriculum for Norwegian (NOR01-06) in Kunnskapsløftet from 2020 (LK20). The problem associated with the assignment is: What is reading pleasure in school after the introduction of LK20? Norwegian is the subject especially responsible for the basic skill of reading, but what does the curriculum say about reading and reading pleasure.

To shed light on the topic I have seen reading as part of literacy. This term is used to describe the ability of reading and writing. Furthermore, to understand how one views reading, the thesis takes into account both theories about reading and further into different perspectives that can be used to understand the phenomenon of reading pleasure. Also, to get an overall view of how the curriculum is part of the education policy and how it is shaped, the thesis looks briefly at management by objectives and the PISA tests that are carried out in Norway.

The main part of the thesis is based on an analysis focusing on reading in the curriculum. Using a method called document analysis, the analysis starts with an understanding of how the curriculum is structured. Then it focuses on what the plan says about reading and what might be the reasons for the various ways of reading. How this is practiced in school, comes to light in a survey, where a small group of teachers answer various questions about reading pleasure.

The discussion and the thesis’s summary show that the pleasure of reading is not explicitly mentioned in the curriculum in Norwegian, but some places it can be interpreted implicitly. There are several places in the plan that emphasis the term “experiencing” literature. This can be interpreted in many ways, but it is then up to each individual teacher to include the joy of reading as part of the experience.

In English it is worth noticing the difference in the terms “desire to read” and “reading pleasure”. In Norway the terms are used synonymously, while in English there is a clearer distinction between the two. My thesis focuses on the reading pleasure.