Analysis of Endurance Coaches’ and Athletes’ perceptions and experiences of causes for long-term underperformance and recovery strategies used in the return to previous performance levels

Abstract

Bakgrunn: Langvarig underprestasjon (LTU) er anerkjent som et kritisk problem som utholdenhets trenere og utøvere må møte sammen. Ved å utforske deres oppfatninger av denne situasjonen, kan det gi oss en mer utfyllende forståelse av dette komplekse fenomenet.

Formål: Å sammenligne utholdenhets utøvere og treneres oppfatning og erfaringer av 1) de vanligste årsakene til langvarig underprestasjon (LTU) og 2) suksessfulle strategier som har blitt brukt for å returnere til tidligere prestasjons nivå. Forholdet mellom valg av restitusjons strategier og årsak for LTU, potensielle forskjeller mellom biologisk kjønn i årsaker og strategier, og mulige forskjeller mellom utøvere som klarte å returnere til tidligere prestasjons nivå mot de som ikke klarte det ble undersøkt.

Metode: Denne retrospektive kvalitative tverrsnitts studien tok i bruk spørreskjema for å samle inn data om tidligere og nåværende utøvere og trenere innenfor utholdenhetsidrett sine oppfatninger av årsaker til LTU og strategier brukt for å klare å komme tilbake til tidligere prestasjonsnivå. Som inklusjons kriterier, var det påkrevd å ha opplevd LTU (definert som “En reduksjon i prestasjon og ingen respons til trening over en periode på minst fire uker”), og å konkurrere/ trene utøvere på et lokalt/regionalt-, Nasjonalt-, eller Elite/ Verdensklasse nivå. Data ble samplet inn i perioden fra desember 2022 til og med Februar 2023.

Resultat: 97 utøvere og 38 trenere ble inkludert i denne studien. En større andel av trenere enn utøvere rapporterte «Ernæring» (36.8% vs. 16.5%, p= .011, φ= .220) og «Mentale/emosjonelle» faktorer (47.4% vs. 27.8%, p= .030, φ=.186) som årsaker for LTU, og «Trener/utøver forhold» (41.9% vs. 2.7%, p< .001, φ=.529) og «Å finne årsaken til LTU» (12.9% vs. 0, p= .012, φ=.298) som restitusjons strategier. Det var en signifikant og strek assosiasjon mellom «Ernæring» som årsak til LTU, og valg av «Ernærings» strategi (p < .001, φ=.673). En høyere andel kvinnelige enn mannlige utøvere rapporterte “Ernæring” som årsak for LTU (26.1% vs. 7.8%, p= .016, φ=245), og en høyere andel mannlige enn kvinnelige trenere rapporterte en “Trenings feil” som årsak for LTU (71.4% vs. 20%, p= .008, φ=- .459). En høyere andel utøvere med en “Kardiorespiratorisk” årsak til LTU, klarte ikke å returnere til tidligere prestasjons nivå sammenlignet med de som klarte det (70% vs. 30%, p= .040, φ=.222)

Konklusjon: Utholdenhets trenere demonstrerte en mer helhetlig (holistisk) tilnærming som fokuserer på den komplekse interaksjonen mellom trening og ikke-trenings relatert stress. I motsetning til trenere, virker det til at utøvere har en mer praktisk (spesifikt rettet) oppfatning av LTU.

Background: Long-term underperformance (LTU) is recognized as a critical issue that endurance coaches and athletes must face together. Exploring their perspectives on this situation might provide us with a complementary understanding of this complex phenomenon. Purpose: To compare endurance athletes’ and coaches’ perceptions and experiences of 1) the most common causes for LTU, and 2) successful recovery strategies. In this context, the relationship between the choice of recovery strategies and cause(s) to LTU, potential sex differences in causes and strategies, and possible differences between athletes who managed to recover and those who did not were explored.

Method: This qualitative cross-sectional retrospective study used questionnaires to collect data from endurance athletes’ and coaches’ perceptions of the causes of LTU and recovery strategies. As inclusion criteria, it was required that participants had experienced LTU (defined as “A decrease in performance and no response to training over a period of at least four weeks”) and competing/coaching at a Trained/developmental-, National-, or Elite/ World-class level. Data was collected between December 2022 and February 2023.

Results: 97 athletes and 38 coaches were included in this study. A higher proportion of coaches than athletes reported: “Nutrition” (36.8% vs. 16.5%, p= .011, φ=.220) and “Mental/emotional” factors (47.4% vs. 27.8%, p= .030, φ=.186 ) as causes for LTU, and “Coach/athlete relationship (41.9% vs. 2.7%, p< .001, φ=.529) and “Finding the cause for LTU” (12.9% vs. 0%, p= .012, φ=.298) as recovery strategies. There was a significant and strong relationship between having “Nutrition” as a cause for LTU and having used “Nutrition” as a recovery strategy (p < .001, φ=.673). A higher proportion of female than male athletes reported “Nutrition” as a cause for LTU (26.1% vs. 7.8%, p= .016, φ=.245), and a higher proportion of male than female coaches reported a “Training error” as a cause for their athletes’ LTU (71.4% vs. 20%, p= .008, φ=- .459). A significantly higher proportion of athletes with a “Cardiorespiratory” cause for LTU did not manage to recover compared to those who did (70% vs. 30%, p= .040, φ=.222).

Conclusion: Endurance coaches demonstrated a more holistic view towards LTU, focusing on the complex interaction between training and non-training stressors. Comparatively, it appears athletes focused on more practical (specific) aspects of LTU. Keywords: Athletes, Coaches, Endurance sport, Long-term underperformance, Non-functional overreaching, Overtraining syndrome, RED-S