"For meg.. Jeg liker bedre å lese på polsk.. Fordi jeg forstår bedre og.. Men for å lære kan det ikke være greit siden det er norsk skole" En kvalitativ undersøkelse av fire flerspråklige elevers refleksjoner og språkpraksiser

Abstract

Studien har som formål å behandle følgende problemstilling: Hva skjer når man legger til rette for bruk av flere språk i klasserommet, og hvordan kan elevenes språkpraksiser og refleksjoner forstås? Dette har jeg undersøkt gjennom en kvalitativ, etnografisk studie som baserer seg på et undervisningsopplegg som åpner opp for bruk av flere språk. Med bakgrunn i et sosiolingvistisk syn på språk, undersøker studien flerspråklige elevers språkbruk og refleksjoner i autentiske undervisningskontekster. Jeg leda selv disse timene og var på den måten deltakende i gjennomføringen, og samla data gjennom observasjon, skriftlige refleksjonsnotat og gruppeintervju.

Hovedfunnene i studien viser at elevene er ambivalente til å bruke flere språk i skolen. På den ene siden sier de at bruk av morsmål i opplæringa kan føre til mer motivasjon, forståelse og læring, og uttrykker ønske om å bruke morsmål i læringsaktiviteter i fremtida. Dette forstår jeg som en ressursorientert tilnærming til flerspråklighet. På den andre siden viser funnene at elevene i liten grad benyttet sine flerspråklige repertoarer i læringsaktivitetene. De sier at det føles rart å bruke morsmål i skolen, er redd for å få negative kommentarer fra medelever og forteller at de sjelden har brukt morsmål i skolen tidligere. Elevenes språkpraksiser og refleksjoner indikerer en opplevelse av at opplæringa vektlegger norsk og er enspråklig, noe som kan forstås som uttrykk for enspråklighetsideologi og purisme (Blommaert, 2009; Olaussen & Kjelaas, 2020). En overordna implikasjon av studien er at det er behov for mer offisiell transspråking i skolen. Videre argumenterer jeg for at det trengs økt kompetanse og større bevissthet om hvilke forestillinger om språk vi formilder i skolen, både på individnivå og strukturelt nivå.

The research question reads as follows: What happens when you facilitate the use of several languages in the classroom, and how can the students' language practices and reflections be understood? I have investigated this through a qualitative, ethnographic study which is based on teaching activities that allows students to use the language of their choice. With a sociolinguistic perspective on language, the study investigates the language use and reflections of multilingual students' in authentic teaching contexts. I led these sessions myself and participated in the implementation, and collected data through observation, written reflection notes and group interview.

The main findings of the study show that the pupils are ambivalent about using all their linguistic repertoires in school. On the one hand, they say that using the first language in learning activities can lead to more motivation, understanding and learning, and they express a desire to use first language in learning activities in the future. I understand this as a resource-oriented approach to multilingualism. On the other, the findings show that the pupils used their multilingual repertoires to a small extent in the learning activities. They say that it feels strange to use their first language at school, are afraid of receiving negative comments from fellow pupils and say that they rarely have used their first language at school before. The students' language practices and reflections indicate a perception that the education system emphasizes Norwegian and is monolingual, which can be understood as an expression of monolingualism ideology and purism (Blommaert, 2009; Olaussen & Kjelaas, 2020). An overall implication of the study is that there is a need for more official translanguaging in school. Furthermore, I argue that there is a need for increased competence and greater awareness of which notions about language we convey in school, both at the individual and structural level.