Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMerket, Monika.
dc.contributor.authorSørbøen, Oda.
dc.date.accessioned2023-08-29T17:22:19Z
dc.date.available2023-08-29T17:22:19Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:147332166:39453258
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3086280
dc.description.abstractI denne studien rettes det oppmerksomhet mot arbeidet til læreren rundt elever med nevroutviklingsforstyrrelser og ufrivillig skolefravær. Ifølge forskning presentert av Havik (2018), rapporterer rundt 3,6 prosent av elevene at fraværet skyldes ufrivillig skolefravær. I tillegg peker Amundsen & Lerstang (2022) på funn som viser at tre av fire barn som sliter med skolevegring, også har en diagnose. Læreren skal sikre rutiner og følge nasjonale og lokale handlingsplaner. De skal også følge opp hver enkelt unike elevsak basert på dens behov og forutsetninger. På grunnlag av dette er det sentralt å sette søkelys på læreres opplevelser av arbeidet med nevroutviklingsforstyrrelser og ufrivillig skolefravær. Studien baserer seg på kvalitative semistrukturerte intervju av fire lærere. Alle har erfaringer og opplevelser med elever innenfor studiens tematikk, og studiepoeng innenfor det spesialpedagogiske feltet. Formålet med prosjektet er å få økt innsikt i hva lærere opplever som sentralt innenfor nevroutviklingsforstyrrelser og ufrivillig skolefravær. Søkelyset er satt på både mulighetene og utfordringene lærere opplever i arbeidet. På bakgrunn av dette er problemstillingen for studien: Hva opplever lærere som sentralt i arbeidet med elever med nevroutviklingsforstyrrelser og ufrivillig skolefravær? Det er også utarbeidet to sekundære forskningsspørsmål der det ene tar for seg hva lærere opplever som sentralt i arbeidet med eleven, og det andre hva lærere opplever som sentralt i arbeidet på skolenivå. Tematisk analyse er benyttet for å analysere datamaterialet. Resultatene presenteres i et eget kapittel, i tillegg er de mest sentrale funnene sammenfattet i figur 1. Resultatene viser at lærerene ser på relasjoner, tilpasset opplæring og skolens rammer som sentrale faktorer i arbeidet med nevroutviklingsforstyrrelser og ufrivillig skolefravær. Videre kommer det frem at relasjoner mellom lærer-elev, elev-elev, skole-hjem og kollegaene seg imellom er sentrale i arbeidet til lærerne. Innenfor funnet tilpasset opplæring opplever lærerne, i denne studien, at det er sentralt med både faglig og sosial tilrettelegging for gjeldene elevgruppe. Sentralt i skolens rammer viser funnene at rammer for sosialt samspill, rammer for medbestemmelse og økonomiske og strukturelle rammer, er de aspektene lærerene peker på som sentrale. Lærerens rolle tolkes gjennom å være et bindeledd mellom eleven og de ytre rammene rundt eleven. Læreren har en relasjon dirkete knyttet til barnet, men er også i en posisjon som er nærmere ytre rammer, enn barnet selv. Det er på denne måten Bronfenbrenner sin utviklingsøkologiske modell, gjør seg gjeldende som en rød tråd i oppgaven. Ved å inkludere et blikk på hvordan lærerens rolle står som et bindeledd mellom flere relasjoner og systemer rundt barnet, kan studien bidra til kunnskap og refleksjoner rundt viktigheten av lærerens rolle i arbeidet med nevroutviklingsforstyrrelser og ufrivillig skolefravær.
dc.description.abstractThis study focuses on the work of teachers in relation to students with neurodevelopmental disorders and involuntary school refusal. According to research presented by Havik (2018), approximately 3.6 percent of students report their absence is due to involuntary school refusal. Additionally, Amundsen & Lerstang (2022) highlight findings that three out of four children who struggle with school refusal also have a diagnosis. Teachers are responsible for establishing routines and following national and local action plans. They are also expected to address the unique needs and circumstances of each individual student. Based on these factors, it is essential to shed light on teachers' experiences in working with neurodevelopmental disorders and involuntary school refusal. The study employs qualitative semi-structured interviews with four teachers who have experience and encounters with students within the study's thematic area, as well as educational background in special education. The purpose of the project is to gain increased insight into what teachers perceive as central in relation to neurodevelopmental disorders and involuntary school refusal. The focus is on both the opportunities and challenges that teachers encounter in their work. Therefore, the research question for the study is: What do teachers perceive as crucial in their work with students with neurodevelopmental disorders and involuntary school absenteeism? Two secondary research questions have also been formulated, one exploring what teachers perceive as important in their work with the individual student, and the other examining what teachers perceive as important at the school level. Thematic analysis is used to analyze the data material. The results are presented in a separate chapter, and the most significant findings are summarized in Figure 1. The findings indicate that teachers consider relationships, adapted instruction, and the school's framework as crucial factors in working with neurodevelopmental disorders and involuntary school absenteeism. Furthermore, it is evident that relationships between teacher-student, student-student, school-home, and colleagues are essential in teachers' work. Within the aspect of adapted instruction, teachers in this study perceive both academic and social adaptation for the specific student group as central. Regarding the school's framework, the findings indicate that the social interaction framework, framework for participation and decision-making, and economic and structural frameworks are the aspects highlighted by teachers as fundamental. The teacher's role is interpreted as being a link between the student and the external frameworks surrounding the student. The teacher has a direct relationship with the child but is also positioned closer to external frameworks than the child itself. In this way, Bronfenbrenner's model is relevant as a guiding principle in this study. By considering how the teacher's role serves as a link between multiple relationships and systems around the child, the study can contribute to knowledge and reflections on the importance of the teacher's role in working with neurodevelopmental disorders and involuntary school refusal.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleEt spesialpedagogisk perspektiv på fravær i grunnskolen
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel