Institusjonsomsorg: Mellom nærhet og profesjonalitet

Abstract

I denne kvalitative studien har jeg som mål å få innsikt i hva som kjennetegner omsorg og omsorgsrelasjoner på barnevernsinstitusjoner. For å oppnå denne innsikten har jeg gjennomført kvalitative dybdeintervjuer med fire barnevernsansatte, og sju ungdommer som bor – eller har bodd – på barnevernsinstitusjon. Gjennom et teoretisk rammeverk som tar for seg sosiale bånd og velferdsdimensjoner ser jeg nærmere på hvordan institusjonsomsorg kan forstås. I forlengelsen av dette diskuterer jeg hvordan omsorgsutøvelsen som foregår på barnevernsinstitusjonen bidrar til å legge til rette for personlig utvikling i perioden hvor ungdommene bor på institusjonen, samt legger grunnlaget for livsmestring i livet etter institusjonsoppholdet. Med utgangspunkt i interaksjonistiske perspektiver på identifisering og stigmatisering argumenterer jeg for at de ungdommene som opplever en slik utvikling – for eksempel ved å åpne seg opp for nærhet og gjensidighet i relasjoner – i større grad identifiserer seg med en institusjonsidentitet enn de som ikke opplever en slik utvikling. I arbeidet med analysen av datamaterialet har jeg benyttet meg av en abduktiv tilnærming hvor noen teoretiske perspektiver har vært inkludert i utforming av problemstillinger og intervjuguider, men hvor jeg også har ønsket å opprettholde en utforskende tilnærming til datamaterialet, og inkludert nye teoretiske perspektiver underveis i prosessen. Denne pragmatiske inngangen har gjort det mulig å analysere oppgavens datagrunnlag ut ifra et bredt spekter av sosiologiske perspektiver. Analysen er strukturert ut ifra seks sentrale temaer: (1) Forståelsen av omsorg, (2) forståelsen av omsorgsrelasjoner, (3) grensene mellom private omsorgsrelasjoner og institusjonsomsorg, (4) ungdommenes utvikling og målsettinger i livet, (5) institusjonsidentitet, og (6) sammenhengen mellom de ansattes utdanning og evne til å utøve omsorg. Jeg kommer frem til at det sentrale kjennetegnet på institusjonsomsorg – altså omsorgsrelasjonene mellom ungdommer og ansatte på barnevernsinstitusjon – er at de befinner seg i et krysningspunkt mellom nærhet og profesjonalitet. Ungdommene responderer dårlig på ansatte som oppfattes som «for A4», og legger vekt på nærhet og gjensidighet når de beskriver gode relasjoner til de ansatte. For de ansatte representerer omsorgsrelasjonene på institusjonen en vanskelig balansegang mellom det å vise nærhet, engasjement og innlevelse, og det å opprettholde en profesjonell distanse for å verne om eget privatliv

In this qualitative study, my aim is to gain insight into the characteristics of care and caregiving relationships in child welfare institutions. To achieve this, I have conducted qualitative in-depth interviews with four child welfare professionals and seven young people who live or have lived in child welfare institutions. Using a theoretical framework that addresses social bonds and dimensions of welfare, I examine how institutional care can be understood. Furthermore, I discuss how the provision of care in child welfare institutions contributes to facilitating personal development during the period when young people reside in the institution and lays the foundation for coping with life after their stay. Drawing on interactionist perspectives on identification and stigmatization, I argue that young people who experience such development—for example, by opening up to closeness and reciprocity in relationships—to a greater extent identify with an institutional identity than those who do not experience such development. In analysing the data, I have adopted an abductive approach where certain theoretical perspectives have influenced the formulation of research questions and interview guides. However, I have also maintained an exploratory approach to the data and incorporated new theoretical perspectives throughout the process. This pragmatic approach has allowed for analysis of the data from a wide range of sociological perspectives. The analysis is structured around six central themes: (1) understanding care, (2) understanding caregiving relationships, (3) the boundaries between private caregiving relationships and institutional care, (4) the youths development and life goals, (5) institutional identity, and (6) the connection between the employees' education and their ability to provide care. I find that the central characteristic of institutional care—meaning the caregiving relationships between youth and staff in child welfare institutions—is that they exist at the intersection of closeness and professionalism. The youth respond poorly to staff members they perceive as "too standardized," and they emphasize closeness and reciprocity when describing good relationships with the staff. For the employees, the caregiving relationships in the institution represent a difficult balance between showing closeness, engagement, and empathy, and maintaining a professional distance to protect their own personal lives.