| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven tematiserer jeg N2-tilegnelse av fortid og distinksjonen mellom nær og fjern fortid i norsk. Jeg undersøker bruken av de norske fortidsformene hos tyskspråklige og polskspråklige informanter gjennom et digitalt spørreskjema. De to førstespråkene er valgt med hensyn til forskjellene mellom dem og med hensyn til forskjellene fra det norske fortidssystemet. I norsk vil man ofte bruke presens perfektum om hendelser i «inneværende syklus», mens man må bruke preteritum om hendelser i «forrige syklus». Herav kommer termene «nær fortid» og «fjern fortid». Tysk har både presens perfektum og preteritum, men ikke de samme reglene for bruken av dem som i norsk. Polsk har på den andre siden ikke en form som tilsvarer norsk presens perfektum.
Ved hjelp av transferteori fra det generative feltet, herunder Failed Functional Features Hypothesis (FFFH) og Full Transfer, Full Aksess (FTFA), undersøker jeg følgende problemstilling: «Hva slags rolle spiller førstespråket i tilegnelsen av norske fortidsformer og skillet mellom nær og fjern fortid hos polske og tyske N2-innlærere?». Det vil si at jeg undersøker transfer eller tverrspråklig innflytelse fra førstespråket (S1). I tillegg til de nevnte teoriene benytter jeg meg av Jarvis’ (2000, 2010) metodologiske rammeverk for påvisning av transfer. Jeg analyserer og diskuterer infomantenes bruk av norske fortidstempus på et overordnet nivå, og i tillegg gjør jeg en systematisk analyse av informantenes bruk av fortidsformene. Her deler jeg inn analysen i fire kategorier, som tilsvarer de fire kategoriene som er representert i spørreskjemaet: «Presens perfektum», «preteritum», «modal bruk» og «begge lov». Disse analyserer og diskuterer jeg i lys av transferteori, Jarvis’ rammeverk og strukturene i førstespråkene.
I undersøkelsen min finner jeg evidens for å hevde at førstespråket spiller en rolle i N2-innlærernes tilegnelse av de norske fortidsformene og distinksjonen nær/fjern fortid. Førstespråket ser ut til å spille en rolle for den totale beherskelsen av fortidssystemet, og dette gjelder begge førstespråksgruppene. Resultatene kan også antyde at det å ha konseptualisert den komplekse fortidsformen fra S1, kan fasilitere innlæringsprosessen. Dette viser seg særlig i form av at den tyskspråklige informantgruppen, på tross av kortere snittbotid, skårer noe høyere totalt sett og også i kategorien «presens perfektum». I tillegg antyder resultatene at det er enkelte mønstre i avvikene som kan knyttes til førstespråkene. Jeg undersøker også hvorvidt variabelen botid påvirker resultatene, og jeg finner ingen direkte korrelasjon mellom botid og skår, noe som særlig bryter med antakelsene i FTFA. Ved hjelp av Jarvis’ rammeverk mener jeg å kunne hevde at resultatene både har spor av positiv og negativ transfer, men jeg diskuterer også hvorvidt resultatene kan være effekter av generelle læringsløyper. Det virker holdbart å hevde at de mønstrene jeg finner, kan forklares med en kombinasjon av transfer fra førstespråket og mer universelle tilegnelsesmønstre. | |
| dc.description.abstract | In this thesis, I investigate the N2-acquisition of the past tenses and the distinction between the immediate and remote past in Norwegian. I investigate the use of the Norwegian past tenses among learners with German and Polish as their first languages through a digital questionnaire. The two first languages are chosen because of the differences between them, as well as of the way they both differ from the Norwegian past tense system. In Norwegian, events in an “immediate cycle” will often be signaled with the present perfect, whereas any event in a “previous cycle” must be signaled with the preterit, hence the “immediate” and “remote” past distinction. German, on the other hand, has both the preterit and the presens perfect, but not the same rules restricting their use. Polish does not have a perfect category.
Using transfer theory, specifically Failed Functional Features Hypothesis (FFFH) and Full Transfer, Full Access (FTFA), I investigate the following thesis question: “What role does the first language play in the acquisition of the Norwegian past tenses and the distinction between the remote and immediate past among German and Polish N2-speakers?”. This means that I am investigating transfer or cross-linguistic influence from the first language (L1). Also, using Jarvis’ (2000, 2010) methodological framework for identifying cross-linguistic influence, I investigate whether transfer actually can be identified in my data material. I analyze and discuss the use of the Norwegian past tenses on an overall level in addition to performing a systematic analysis of the way the informants use the past tenses. I divide the analysis into four parts, mirroring the four categories represented in the questionnaire: “The present perfect”, “the preterit”, “modal use” and “both allowed”. These categories are given an analysis based on transfer theory, Jarvis’ framework and the L1 structures.
My analysis shows evidence to claim that the first language does impact the N2-learner´s acquisition of the Norwegian past tenses and the remote/immediate past distinction. The first language seems to affect the mastery of the overall past tense system, and this applies to both L1 groups. The results may also imply that a facilitating effect arises through already having conceptualized a complex tense in your L1. These claims are underpinned by the fact that the German-speaking informants, despite of shorter time of residence in Norway, score slightly higher in total, as well as in the category “the present perfect”. In addition, my results seem to imply that there are patterns in the ungrammatical markings, and these seem to be connected to the L1 structures. I also investigate if period of residence in Norway affects the score, but my data material shows no direct correlation between the two, which especially go against the assumptions from the FTFA. Using Jarvis’ framework, I argue that my results show both positive and negative transfer, but I also address other possible explanations. The patterns I identify, seemingly result from a combination of L1 transfer and more universal acquisition paths. | |
