Fortellingen om en som er litt tust, og hvorfor vi skal bry oss om han: En affektteoretisk lesning av Tarjei Vesaas' Fuglane

Abstract

I denne oppgaven ønsker jeg å utforske hvilke didaktiske muligheter en affektiv litterær analyse av Fuglane av Tarjei Vesaas kan gi for norskfaget på ungdomstrinnet. Fuglane er en klassiker og en del av den norske kanonlitteraturen. For å gjøre den mer aktuell å bruke i skolesammenheng kan en affektteoretisk inngang være relevant. Oppgavens teorigrunnlag baserer seg på Per Thomas Andersens (2016) begreper presentert i boka Fortelling og følelse: En studie i affektiv narratologi. Andersens begreper gir oss redskaper til å gjennomføre en affektiv analyse av tekster. Jeg er ute etter hvilke emosjonelle rom og affektive impulskilder som blir synlige i romanen. Disse begrepene forteller oss om hvilke følelser som finner sted avhengig av hvor karakterene befinner seg og hvorfor følelsene oppstår, gjennom indre og ytre impulskilder. Det vil i hovedsak bli gjort en analyse av karakteren Mattis’ følelsesliv. Mattis føler blant annet på skam, utenforskap, men også kjærlighet og lykke. Følelsenes varighet viser hvilke følelser som vedvarer og dermed dominerer livet hans, noe som blir utforsket i slutten av analysen.

Hovedpoengene i studien viser at fordi følelser er noe som ligger iboende alle mennesker, kan man kjenne seg igjen i følelser man møter i litteraturen. Dette på tvers av karakterenes alder, kjønn og hvilken tid romanen er skrevet på. Et fokus på følelser kan bidra til empatisk utvikling ved at man leser karakteren Mattis som menneske, noe som samsvarer med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring samt danningsdelen av norskfaget. I tillegg åpner en affektteoretisk vinkling på litteraturundervisning for litterær kompetanse. Gjennom å ta med seg selv inn i litteraturen man leser og samtidig godtar at man ikke trenger å forstå alt i møte med vanskelig litteratur, utvikler man det Sheridan D. Blau (2003) kaller for performativ literacy. Han mener dette er en viktig dimensjon for å utvikle litterær kompetanse. Affektteori gjør det mer aktuelt å undervise i litterautrhistoriedidaktikk. Denne delen av litteraturundervisningen kommer i bakgrunnen av tekstanalyse. Ved å begynne i det spesifikke som for eksempel hvilke følelser som presenteres virker teksten mer relaterbar selv om den er skrevet i en annen tid. En affektteoretisk inngang til skjønnlitteratur gjør romanen mer tilgjengelig og relevant for alle elever.

This thesis wants to explore what didactic possibilities an affective literary analysis of Fuglane by Tarjei Vesaas can provide for Norwegian as a subject in secondary school. Fuglane is a classic and part of the Norwegian canon literature. To make it more relevant to use in a school context, an affect theoretical introduction may be relevant. The theoretical basis of the assignment is based on Per Thomas Andersen's (2016) concepts presented in the book Fortelling og følelse: En studie i affektiv narratologi. Andersen's concepts give us tools to carry out an affective analysis of texts. I am looking for which emotional spaces and sources of affective impulse become visible in the novel. These terms can tell us what emotions take place depending on where the characters are located and why the emotions arise through internal and external impulse sources. There will mainly be an analysis of the character Mattis' emotional life. Mattis feels, among other things, shame, alienation, but also love and happiness. The duration of the feelings shows which feelings persist and thus dominate his life, which is explored at the end of the analysis.

The main points of the study show that because emotions are something inherent to all people, you can recognize yourself in emotions you encounter in literature. This in spite of the characters' age, gender and the time in which the novel was written. A focus on emotions can contribute to empathic development by reading the character Mattis as a human being, this corresponds to the interdisciplinary theme of public health and coping with life as well as the formative part of Norwegian as a subject. In addition, an affect-theoretical approach to literature teaching can open up literary competence. By bringing oneself into the literature one reads and at the same time accepting that one does not need to understand everything in the face of difficult literature, one develops what Sheridan D. Blau (2003) calls performative literacy. He believes this is an important dimension to develop literary competence. Affect theory makes it more relevant to teach literary history didactics. This part of literature teaching comes in the background of text analysis. By starting with the specifics, such as which emotions are presented, the text seems more relatable even if it was written in a different time. Therefore, an affect-theoretic introduction to literature can help make the novel more accessible and relevant for all students.