«(…) Det er jo mange som ikke blir lært alt dette hjemme, så det er bra man i hvert fall får lære det på skolen da» En kvalitativ studie av elevers erfaringer med undervisningen og det å lære om psykisk helse og livsmestring på en ungdomsskole

Abstract

Bakgrunn: I vårt samfunn rettes det mye oppmerksomhet mot psykisk helse. Barn og unges økende selvrapportering av psykiske helseplager ses som bekymringsfullt, og de senere årene har både fagfolk og barn og unge selv etterlyst kunnskap om psykisk helse og livsmestring i skolen. Med utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer kom det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» (FoL) inn i grunnskolen i 2020, og temaet skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Foreløpig foreligger det lite forskningsbasert kunnskap både om effekt av FoL i skolen, samt om elevers erfaringer med det tverrfaglige temaet. For å tette dette kunnskapshullet er det behov for å gjennomføre studier som baserer seg på metodiske tilnærminger som både er kvantitative og kvalitative.

Formål: Formålet med denne studien har vært å utforske og søke dypere innsikt i ungdomsskoleelevers erfaringer med å få undervisning i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i skolen. Jeg har rettet særlig oppmerksomhet mot hvordan elevene beskriver og opplever undervisningen omkring psykisk helse og livsmestring, hvilken betydning det har for dem å lære om disse temaene og hvordan de opplever å kunne medvirke og delta aktivt i undervisningen.

Metode: Kvalitativ metode med en fenomenologisk forankret tilnærming ble benyttet for å søke å svare på studiens problemstilling. Datainnsamling ble utført ved bruk av individuelle semistrukturerte intervjuer, og det var seks elever i 10. trinn på én ungdomsskole som var mine informanter. Det innsamlede datamaterialet ble transkribert og deretter analysert ved bruk av analysemetoden systematisk tekstkondensering.

Funn: Studien viser at informantene generelt er positive til undervisningen. Praktisk læring rettet mot forståelse og håndtering av ulike følelser, reaksjoner og mellommenneskelige situasjoner som er relevante for dem, oppleves særlig meningsfylt og nyttig. Funnene viser at elevene opplever en forskjell mellom de ulike undervisningsoppleggene/undervisningsformene som denne skolen benytter i FoL-undervisningen, og at mulighetene til medvirkning og aktiv deltakelse innenfor disse er vekslende. Dette synes å få betydning for elevenes engasjement i undervisningstimene. Studien viser videre et opplevd utbytte av undervisningen som handler om hvordan man kan forstå og mestre/håndtere utfordrende situasjoner, å se og forstå andre/andres grenser, samt det som kan tolkes som en større åpenhet rundt- og normalisering av psykisk helse.

Konklusjon: Undervisningen synes å ha gitt elevene ved denne ungdomsskolen kompetanse som kan bidra til å fremme god psykisk helse og muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Studien viser imidlertid at undervisningsopplegget og hvilken setting eller sammenheng dette skjer innenfor, kan ha betydning for hvordan elever opplever og tolker undervisningen, hva de selv retter oppmerksomhet mot i læreprosessen og om/hvordan de engasjerer seg i timene.

Nøkkelord: Folkehelse og livsmestring, psykisk helse, undervisning, program, skole, elev og erfaring.

Abstract Background: In our society, a lot of attention is directed towards mental health. The increasing self-reporting of mental health problems among youths is seen as worrying, and in recent years, both professionals and young people themselves have called for knowledge about mental health and coping skills to be taught in schools. Based on current societal challenges, the interdisciplinary topic: “public health and life skills” (PHLS) was introduced in the primary school in Norway in 2020. The topic aims to provide pupils with competence that promotes good mental and physical health and that gives them the opportunities to make responsible life choices. Currently there is little research-based knowledge available on the effectiveness of PHLS in schools, as well as on students' experiences with the interdisciplinary topic. To fill this knowledge gap, there is a need to conduct studies that are based on methodological approaches that are both quantitative and qualitative.

Objective: The purpose of this study has been to explore and gain deeper insight into secondary school pupils' experiences with receiving teaching from the interdisciplinary topic PHLS in school. I have paid particular attention to how the pupils describe and experiences the education about mental health and life skills, what value it has for them to lean about these topics and how they perceive being able to contribute and participate actively in the education.

Method: A qualitative method with a phenomenologically anchored approach was used to address the research question in this study. Data collection was conducted through individual semi-structured interviews, and the informants were six 10th-grade pupils from one secondary school. The collected data was transcribed and then analysed using the systematic text condensation analysis method.

Results: The study shows that the informants are generally positive towards the teaching. Practical learning aimed at understanding and managing various emotions, reactions, and interpersonal situations that are relevant to them is particularly meaningful and useful. The findings indicate that the pupils perceive a difference between the various teaching methods/approaches used by this school in the PHLS teaching lessons, and that the opportunities for participation and active involvement within these are variable. This appears to have an impact on the pupils’ engagement in the teaching lessons. Furthermore, the study shows a perceived benefit from the teaching that relates to how to understand and cope with/manage challenging situations, to see and understand other/others’ boundaries, as well as what can be interpreted as a greater openness around and normalization of mental health.

Conclusion: The teaching appears to have provided the pupils at this secondary school with competence that can contribute to promoting good mental health and opportunities to make responsible life choices. However, the study shows that the teaching methods/approaches and the context or setting the PHLS is given may affect how the pupils experience and interpret the education, what the pay attention to in the learning process and if/how they engage in the lessons.

Keywords: Public health and life skills, mental health, teaching, program, pupil, and experience.