Opplevelse av læring gjennom samarbeid i videospill

Abstract

Videospill og læring har blitt et dagsaktuelt tema. Når bedrifter, organisasjoner og institusjoner ønsker at spillerfaring skal på CV-en er det tydelig at man tenker at man lærer fra videospill. Da blir heller spørsmålet; hvordan? Denne masteroppgaven undersøker hvordan mennesker samarbeider i og rundt videospill, og hvordan de lærer gjennom samarbeid. I denne oppgaven forsøker jeg å svare på problemstillingen: «Hvordan opplever spillere læring gjennom samarbeid i videospill?». For å svare på dette har jeg stilt to forskningsspørsmål: «På hvilken måte samarbeider og lærer spillere gjennom videospill?», og «opplever spillerne at kunnskapen man får gjennom videospill kan gjøres relevant i andre sammenhenger?».'

Denne oppgaven tar utgangspunkt i et sosiokulturelt perspektiv, innebærer hvordan mennesket skaper kunnskap gjennom samhandling og interaksjon. Dette blir nærmere illustrert gjennom teorier om situert læring, tilhørighetsrom, spillfellesskap, samarbeidslæring, uformell læring og transfer. Disse teoriene brukes også for å analysere og diskutere funnene i studien. For å belyse informantenes opplevelser og meninger er det benyttet et kvalitativt forskningsdesign i form av seks semistrukturerte intervjuer som metode for datainnsamlingen. Utvalget består av mennesker mellom 18-40 år med lang erfaring fra å spille videospill.

Resultatene i denne studien viser til at informantene opplever at de lærer fra å spille, men at det kan være utfordrende å gi konkrete eksempler hva de tar med seg fra videospill. Læringen som oppstår krever derfor bevisstgjøring og refleksjon. Samarbeidet gjennom videospill tar mange former, og er en vel så viktig del utenfor som innad i spill. Gjennom den sosiale prosessen rundt spill kan informantene utvikle samarbeidskunnskapene, som også gir muligheten til å danne erfaring med gruppearbeid, og å utføre sin rolle. Noe av kunnskapen informantene får gjennom spill opplever de også kan aktualiserer å brukes i andre sammenhenger utenfor spillet selv. Dette er i stor grad også knyttet til samarbeid, kommunikasjon og deltakelse.

Video games and learning have become a current topic. When companies, organizations and institutions want gaming experience to be on the resume, it is clear that people think that we can learn from video games. The question then becomes; how? This master's thesis examines how people collaborate in and around video games, and how they learn through cooperation. In this thesis I try to answer the question: "How do players experience learning through cooperation in video games?". To answer this, I have asked two research questions: "In what way do players collaborate and learn through video games?", and "Do the players feel that the knowledge gained through video games can be made relevant in other contexts?".

This thesis starts from a socio-cultural perspective, which considers how humans create knowledge through interaction and participation. This is further illustrated through theories about situated learning, affinity spaces, communities of play, cooperative learning, informal learning and transfer. These theories are also used to analyze and discuss the findings in the study. In order to shed light on the informants' experiences and opinions, a qualitative research design in the form of six semi-structured interviews was used as the method for data collection. The selection consists of people between the ages of 18-40 with extensive experience playing video games.

The results in this study show that the informants feel that they learn from playing, but that it can be challenging to give concrete examples of what they take away from video games. The learning that occurs therefore requires awareness and reflection. The cooperation that occurs in video games takes many shapes and forms, and is just as important a part outside as inside games. Through the social process around games, the informants can develop cooperative skills, which also provide the opportunity to gain experience with group work, and to perform their role. Some of the knowledge the informants gain through games they feel can also be actualized to be used in other contexts outside the game itself. This is largely also linked to collaboration, communication and participation.