| dc.description.abstract | Voksenrollens betydning for barn i barnehagealder har i de seneste 50 år vært gjenstand for diskusjon. Interessen startet for alvor med Keys bokbidrag i 1900 der hun utfordret det gjeldende synet på barn. Et endret syn på barn utfordret i sin tur synet på voksenrollen som autoritær, uegnet, brutalt egenmektige eller ubevisst slem (Schrumpf, 2005, s. 33). En gryende voksenrolle med andre kvaliteter var i ferd med å tre fram. På 1990- tallet presenterte Baumrind (2013) en autoritativ oppdragelsesstil som kjennetegnes ved at den voksne stiller tydelige krav og forventninger til barn på en varm og omsorgsfull måte. I barne- og ungdomsarbeiderfaget i videregående opplæring utdannes elever og lærlinger til rollen som varm og tydelig voksen gjennom utdanningsløpet. I denne masteroppgaven utforsker jeg hva lærlingene selv opplever at de håndterer og utfordres av som varme og tydelige voksne for barnehagebarn.
Min problemstilling i denne oppgaven er derfor: Hva opplever lærlinger at de håndterer og utfordres av i arbeidet med å være autoritative voksne, og hvordan kan yrkesfaglærere og veiledere støtte deres kompetanseutvikling? For å diskutere problemstillingen har jeg generert empiri fra tre ulike perspektiv ved å bruke kvalitative intervju som metode. Informantene som har delt sine erfaringer er tre lærlinger, to programfaglærere i barne- og ungdomsarbeiderfaget i videregående skole og to veiledere med lærlingeansvar i bedrift, alle aktører innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Som teoretisk utgangspunkt for oppgaven har jeg valgt å ta utgangspunkt i den autoritative voksenrollen (Baumrind, 2013; Roland, 2021) og kjennetegn ved relasjonskompetanse (Spurkeland, 2012). Videre beskrives ulike sider ved utvikling av kompetanse (Kunnskapsdepartementet, 2017) og yrkeskompetanse (Hiim, 2020; Haaland & Nisen, 2020). Her omhandles personlig kompetanse (Skau, 2017), mesterlære (Nielsen & Kvale, 1999) og hvordan ferdighetstilegnelsen kan foregå (Dreyfus & G, 2012). Alle disse aspektene kan bidra til å forklare hvordan lærlingene utvikler kompetanse i å være autoritative voksne ovenfor barnehagebarn. I tillegg blir kjennetegn ved barnehagebarns utvikling beskrevet for å understreke det dynamiske i å være en autoritativ voksen i møte med barn.
Analysen av datamaterialet viser at lærlingene på mange måter både håndterer og utfordres i rollen som autoritativ voksen når de starter i yrket. Ved å benytte refleksiv tematisk analyse (Braun & Clarke, 2022) ble det generert seks tema som var sammenfallende med det lærlingene opplevde at de mestret og ble utfordret av. Både relasjonsbygging, omsorgsutøvelse, tilrettelegging for læring og utvikling, grensesetting, å være rollemodell og en trygg, tilgjengelig og aktiv voksen var tema som ble belyst. Videre viser analysen at programfaglærere og veiledere forbereder og støtter opp om elevers og lærlingers kompetanseutvikling. Programfaglærerne benytter blant annet casearbeid, rollespill, refleksjoner og praktisk trening med besøk av barne- og ungdomsgrupper samt praksis i faget yrkesfaglig fordypning for å bidra til kompetanseutviklinga. Veilederne setter av fast tid til veiledning ukentlig i tillegg til at de følger elevene i arbeidshverdagen i barnehagen.
Empirien er drøftet i lys av valgt teori, tidligere forskning og egne betraktninger.
Avslutningsvis skisseres indikasjoner fra funnene som kan ha betydning for å støtte opp om lærlingenes autoritative kompetanseutvikling videre. Lærlingene uttrykker at de trenger tid til å etablere gode relasjoner til barna og at de setter pris på å bli presentert for tydelige forventninger.
Samtidig opplever de at det er nyttig å få tilbakemeldinger på arbeidet de gjør. De opplever mestring når de får ros, men trenger hjelp og støtte i utfordrende situasjoner i hverdagen. Veilederne uttrykker at de prøver å etterkomme ønskene om tid, klare forventninger, ros og støtte fordi de ser at det er viktig for lærlingenes kompetanseutvikling. Veilederne opplever dette som tilbakevendende tema i veiledningstimene. Programfaglærerne forbereder elevene på den autoritative voksenrollen gjennom å benytte ulike arbeidsmetoder samtidig som de forsøker å være tydelige og gode rollemodeller for elevene. I tillegg bestreber de seg på at undervisningen i stor grad skal ta utgangspunkt i elevenes opplevelser og erfaringer fra praksisfeltet, ettersom elevene utrykker at det gir best læringsutbytte for dem. | |
| dc.description.abstract | The importance of the adult role for children of kindergarten age has been the subject of discussion over the past 50 years. The general interest began in earnest with Key's book contribution in 1900, where she challenged the view of children than had prevailed up to that point. The different view of children also changed the prevailing conception of the adult role as authoritarian, unfit, brutally intrinsic or unconsciously mean (Schrumpf, 2005, p. 33). An adult role with other qualities was emerging. In the 1990s, Baumrind (2013) presented an authoritative parenting style characterised by the adult making clear demands and expectations of children in a warm and caring manner. In child care and youth work in upper secondary education, pupils and apprentices are trained for the role of being a warm and clear adult throughout their education. In this master's thesis, I explore what the apprentices themselves experience that they handle and are challenged by as warm and clear adults for kindergarten children.
My research question in this thesis is therefore: What do apprentices feel that they handle and are challenged by in their work of being authoritative adults, and how can vocational teachers and supervisors support their competence development? To discuss the research question, I have generated empirical data from three different perspectives using qualitative interviews as a method. The informants who shared their experiences are three apprentices, two programme subject teachers in child and youth work in upper secondary school and two supervisors with apprenticeship responsibility in a company, all actors in child and youth work.
As a theoretical starting point for my thesis, I have chosen to use the authoritative adult role (Baumrind, 2013; Roland, 2021) and characteristics of relational competence (Spurkeland, 2012). Furthermore, various aspects of the development of competence (Ministry of Education and Research, 2017) and vocational competence (Hiim, 2020; Haaland & Nisen, 2020). It deals with personal competence (Skau, 2017), master learning (Nielsen & Kvale, 1999) and how skill acquisition can take place (Dreyfus &; G, 2012). All of these aspects can help explain how apprentices develop competence in being authoritative adults towards kindergarten children. In addition, characteristics of preschool children's development are described to emphasize the dynamism of being an authoritative adult in their encounters with children.
The analysis of the data shows that apprentices in many ways both handle and are challenged in their role as authoritative adults when they start in the profession. Using reflexive thematic analysis (Braun & Clarke, 2022), six themes were generated that were consistent with what the apprentices felt they mastered and were challenged by. Relationship building, the practice of care, facilitating learning and development, setting boundaries, being a role model and a safe, accessible and active adult were topics that the apprentices perceived that they mastered, but at the same time were challenged by. Furthermore, the analysis shows that programme subject teachers and supervisors prepare and support pupils' and apprentices' competence development. The programme subject teachers use, for example, case work, role play, reflections and practical training with visits from groups of children and youth, as well as practical training in the subject vocational specialization to contribute to competence development. The supervisors set aside fixed time for supervision weekly in addition to accompanying the students in their everyday work in kindergarten.
The empirical data has been discussed in light of the chosen theory, previous research and my own considerations.
Finally, indications from the findings that may be important for supporting the apprentices' authoritative competence development are outlined. The apprentices express that they need time to establish good relationships with the children and that they appreciate being presented with clear expectations. At the same time, they find it useful to get feedback on the work they do. They experience mastery when they receive praise but need help and support in challenging situations in everyday life. The supervisors express that they try to comply with their requests for time, clear expectations, praise and support because they see that it is important for the apprentices' competence development. The supervisors experience this as a recurring theme in the supervision sessions. The programme subject teachers prepare the pupils for the authoritative adult role by using different working methods while at the same time trying to be clear and good role models for the students. In addition, they strive to ensure that the teaching is largely based on the students' experiences and experiences from the field of practice, since the students express that it provides the best learning outcome for them.
| |
