"Det går gjennom hendene og inn i hodet" En kvalitativ studie av hvordan tre lærere tar i bruk konkreter for å forebygge utvikling av matematikkvansker

Abstract

I denne studien har jeg undersøkt hvordan lærere kan tilpasse opplæringen for elever som de tenker at er i ferd med å utvikle en matematikkvanske. Mer spesifikt har jeg sett nærmere på hvordan lærere kan ta i bruk konkreter for å få til denne tilpassede opplæringen. I dette ligger en forståelse av at tilpassingen er en form for forebyggende tidlig innsats. Hvordan kan vi som lærere hjelpe elevene før de vil ha utviklet det som vil kvalifisere til å kalles en matematikkvanske? Problemstillingen i denne oppgaven er derfor som følger: hvordan kan lærere ta i bruk konkreter i arbeidet med elever de er bekymret for at har matematikkvansker? Studien er en kvalitativ instrumentell kasusstudie, der jeg har brukt intervju som datainnsamlingsmetode. Jeg har intervjuet tre lærere jeg vet at har lang erfaring med å ta i bruk konkreter som tilpasset opplæring. Analysen av disse intervjuene viser tydelige forskjeller i den holdningen lærerne har til elevenes evne til matematisk utvikling. Marianne ønsker å danne en kultur av aksept og forståelse for at elevene trenger ulike tilpasninger basert på sin unike matematiske utvikling. Petra og Berit velger å ta «svake» elever ut i smågrupper. Felles for alle tre er at de modellerer og gir elevene eksplisitt instruksjon i arbeidet med konkretene. Arbeidet de gjør med konkretene knytter de til en idé om at det er nyttig for elevene å arbeide med representasjoner. Jeg drøftet funnene i analysen opp mot relevant teori og forskning. Den viser at holdningen lærerne har til elevenes evner vil synes i det arbeidet de gjør med konkretene. Marianne får til det som kan kalles en kultur for tilpasset opplæring, fordi hun gjør tilpasninger som skal gi et inkluderende læringsfellesskap (Buli-Holmbberg et al., 2015, s. 26). Petra og Berits arbeid i smågrupper gir elevene økt faglig selvvurdering, fordi de gir elevene en referanseramme som de kan vurdere seg selv positivt i. Hvor flinke de du omgir deg med er, sammenlignet med seg, vil ha stor betydning for din selvvurdering (March & Parker, 1984, referert i Skaalvik & Skaalvik, 2013, s. 107). Det er også slik at det arbeidet alle tre lærere gjør, i form at eksplisitt instruksjon, er virkningsfullt for elever med matematikkvansker (Gersten, Chard et al., 2009, referert i Mononen & Lopez-Pedersen, 2019, s. 386).

In this study I have examined how teachers can adapt the education for students they feel are starting to be low performing in mathematics. More specifically, I have taken a closer look at how teachers can use concrete manipulatives to achieve this kind of adapted education. In this, there is an understanding of the adaptation being a type of preventative early intervention. How can we as teachers help students before they have developed into being low performing in mathematics? The problem in this thesis is therefore as follows: how can teachers use concrete manipulatives in their work with students they are worried about being low performing in mathematics? The study is a qualitative instrumental case study, where I have conducted an interview as a way of collecting data. I have interviewed three teachers that I know have long experience working with concrete manipulatives as a way of adapting education. The analysis of these interviews shows a clear difference in the teachers’ attitude toward the students’ ability to develop mathematically. Marianne wants to form a culture of acceptance and understanding of the students’ different needs for adapted education based on their own unique mathematical development. Petra and Berit chooses to work with the “weak” students in smaller groups outside the classroom. Something they all have in common, it the fact that they model and give students explicit instructions in their work with the concrete manipulatives. The work they do with the concrete manipulatives is connected to an idea that it is useful for students to work with representations. I have discussed the findings of the analysis by looking at relevant theory and research. It shows that the attitude the teachers have about the students’ abilities, shows in the work that they do with the concrete manipulatives. Marianne achieves that which is called a culture for adapted education, and the reasoning for that is the adaptations she does that will build an inclusive learning environment (Buli-Holmberg et al., 2015, p. 26). Petra and Berit’s work with smaller groups of students will give the students an increased academic self-assessment, the reasoning being that they give the students a frame of reference that they can use to assess themselves positively. How clever the people around you are, compared to yourself, will have a great significance for your self-assessment (March & Parker, 1984, referenced to in Skaalvik & Skaalvik, 2013, p. 107). The work that all three teachers do, by using explicit instruction, will influence students with low performance in mathematics (Gersten, Chard et al., 2009, referenced in Mononen & Lopez-Pedersen, 2019, p. 386).