Spørsmålsverktøy som støtte i formativ vurdering av praktisk arbeid i naturfag

Abstract

Denne studien har to formål. Det første er å undersøke en naturfaglærers opplevelse av dialog som støtte i formativ vurdering av praktisk arbeid. Det andre formålet er å undersøke hvordan et spørsmålsverktøy kan bidra til å støtte læreren i vurderingsarbeidet knyttet til praktisk arbeid. Bakgrunnen for disse formålene er at dialoger underveis i praktisk arbeid kan bidra til at elevene viser og utvikler kompetanse, samt hjelpe elevene med å lage koblinger mellom observasjoner og vitenskapelige ideer. Likevel viser både nasjonale og internasjonale studier at dialog i liten grad er en del av læreres vurderingspraksis knyttet til praktisk arbeid. Forskning viser videre at lærere trenger verktøy for å kunne bruke dialog som støtte i formativ vurdering. Derfor har det i forbindelse med denne oppgaven blitt utviklet et spørsmålsverktøy med hensikt om å støtte læreren i sitt formative vurderingsarbeid.

For å undersøke og utvikle lærerens vurderingspraksis, ble det gjennomført en formativt intervenerende studie basert på data innhentet gjennom en casestudie-tilnærming. Observasjon og intervju ble benyttet som datainnsamlingsmetoder for å undersøke lærerens perspektiv, og informanten er en naturfaglærer på 8. trinn ved en ungdomsskole i en norsk storby. Intervjudataene ble analysert induktivt gjennom tematisk koding, og dataene fra observasjonene ble analysert deduktivt med forhåndsbestemte rammeverk. Dette ga innsikt i lærerens opplevelser, samt et direkte innblikk i klasseromsdialogene.

Funnene indikerer at dialogene bidro til at læreren fikk muligheter til å samle informasjon om elevenes læring, som kunne benyttes i formativ vurdering. Læreren opplevde at dialogene bidro til innsikt i elevenes refleksjon, forkunnskaper, mentale modeller og resonnering. Lærerens muligheter for å benytte dialog som støtte i formativ vurdering synes imidlertid å være påvirket av kontekstuelle faktorer. Funnene tyder videre på at spørsmålsverktøyet bidro til å støtte læreren i vurderingsarbeidet, blant annet ved at læreren ble mer bevisst på egen spørsmålsstilling og hvordan det praktiske arbeidet kunne knyttes til læringsmålene og vitenskapelige ideer.

Implikasjoner av denne studien antyder at lærere trenger støtte i å få frem informasjon om hvordan elevene resonnerer gjennom dialoger, og bruk av et spørsmålsverktøy synes å fungere til dette formålet. Planlegging av spørsmål kan hjelpe lærere med å knytte praktiske arbeid til vitenskapelige ideer, som igjen kan øke det praktiske arbeidets effektivitetsnivå og lærernes muligheter til formativ vurdering. Disse funnene kan ha implikasjoner for både lærebøker og lærerutdanning.

This study has two purposes. Firstly, one purpose is to examine a science teacher's experience of using dialogue as support in formative assessment of practical work. The second purpose is to examine how a questioning tool can function to support the teacher's assessment work related to practical work. The background for these purposes is that dialogues during practical work can help students demonstrate and develop competence, while also assisting them in making connections between observations and scientific ideas. However, both national and international studies show that dialogue is rarely part of teachers' assessment practices related to practical work. Research further demonstrates that teachers need tools to use dialogue as support in formative assessment. Therefore, as part of this study, a questioning tool has been developed with the intention of supporting the teacher in formative assessment work.

To investigate and develop the teacher’s assessment practices, a formative intervention study was conducted based on data gathered through a case study approach. Observations and interviews were used as data collection methods to explore the teacher's perspective, with the informant being a science teacher in 8th grade at a lower secondary school in a Norwegian city. The interview data were analysed inductively through thematic coding, and the observation data were analysed deductively using predetermined frameworks. This provided valuable insights into the teacher's experiences and the classroom dialogues.

The findings indicate that the dialogues contributed to the teacher's opportunities to gather information about students’ learning, which could be used in formative assessment. The teacher experienced that the dialogues provided insights into students' reflection, prior knowledge, mental models, and thinking. However, the teacher's opportunities to use dialogue as support in formative assessment appear to be influenced by contextual factors. Furthermore, the findings suggest that the questioning tool contributed to supporting the teacher in assessment work by making the teacher more aware of their questioning and how the practical work could be connected to learning goals and scientific ideas.

Implications of this study suggest that teachers need support in eliciting information about how student reason through dialogues, and the use of a questioning tool seems to serve this purpose. Planning questions can help teachers in linking practical work to scientific ideas, which, in turn, can increase the effectiveness of the practical work and the teachers’ opportunities for formative assessment. These findings may have implications for both textbooks and teacher education.