«Det er ikke noe artig, men du gjør det likevel»: En kvalitativ kasusstudie av umotiverte gutteleseres investering i litterære samtaler

Abstract

Denne kvalitative kasusstudien undersøker på hvilken måte umotiverte guttelesere i videregående skole er i stand til å benytte seg av karaktertrekk og egenskaper knyttet til elevenes affinitetsidentitet (Gee, 2000) og interesser til å investere (Norton, 2013) i litterære samtaler og utvikle litterær kompetanse.

Studien følger et leseprosjekt på videregående skole der alle elevene i norskklassen er gutter og tilhører samme toppfotballakademi. Elevene leser Helga Flatlands roman Bli hvis du kan, reis hvis du må (2010), og gjennomfører tre litterære samtaler. Oppgaven er en diskursanalyse av tre elevers deltagelse i disse samtalene, og analysen støtter seg til både transkripsjoner av lydopptak av alle samtalene, observasjoner av øktene og intervjuer med de tre elevene i etterkant av prosjektet. Analysen ser nærmere på hvordan norskfaglige Diskurser og fotballDiskurser kommer til syne i de litterære samtalene, for å forstå hvordan ulike Diskurser kan støtte eller hemme utviklingen av litterær kompetanse.

Undersøkelsen adresserer utfordringen med en stor andel gutter i den norske skolen som har lesekompetanse på et kritisk lavt nivå (Jensen m.fl, 2019; Roe, 2013). Her undersøkes det hvorvidt det kan finnes nye og oppdaterte begrunnelser for arbeid med skjønnlitteratur i skolen gjennom en annen forståelse av leserorientert litteraturdidaktikk (Penne, 2013; Rosenblatt, 1985).

This qualitative case study explores how unmotivated male readers in high school are able to utilize character traits and attributes associated with students’ affinity identities (Gee, 2000) and interests to engage in literary conversations and develop literary competence.

The study follows a reading project in a high school where all students in the Norwegian class are boys and belong to the same top football academy. The students read Helga Flatland’s novel Bli hvis du kan, reis hvis du må (2010) and participate in three literary conversations. The thesis is a discourse analysis of the participation of three students in these conversations, drawing on transcriptions of audio recordings of all conversations, observations of the sessions, and interviews with the three students following the conclusion of the project. The analysis examines how Norwegian discourse practices and football discourse practices influence the students in the literary conversations, aiming to understand how different discourses can support or hinder the development of literary competence.

The study addresses the challenge of a significant proportion of boys in the Norwegian education system having critically low levels of reading proficiency (Jensen m.fl, 2019; Roe, 2013). It explores whether new and updated justifications for working with fiction in schools can be found through a different understanding of reader-oriented literary didactics (Penne, 2013; Rosenblatt, 1985)