Men jeg fikk jo aldri den undervisningen som de andre fikk

Abstract

Denne studien handler om elever som lever med sykdom som gjør at de har et høyt skolefravær og deres opplevelse av tilhørighet til og oppfølging fra skolen. Hensikten har vært å få fram et elevperspektiv på situasjoner vi hører veldig lite om. I tillegg diskuterer jeg hvordan skolene kan legge til rette for, og sikre tilhørighet for elever som er mye på sykehus.

Studiens problemstilling er «Hvordan opplever elever med høyt fravær knyttet til sykdomsbehandling sin tilhørighet til- og oppfølging fra skolen?». Studiens data har blitt innhentet ved bruk av kvalitative dybdeintervju, med en fenomenologisk tilnærming. Informantene i studien er elever som selv lever med sykdommer som har påført dem høyt skolefravær gjennom barneskolen. Det er deres egne opplevelser og synspunkter som presenteres i studien. Disse kan bidra til å gi alle som arbeider med elever i lignende situasjoner, innsikt i hvordan man kan jobbe for en god skolehverdag til tross for de nødvendige fraværsperiodene.

Funnene i denne studien ses i lys av lover og styringsdokumenter som gjelder for norsk skole. Sentralt for det er verdier og prinsipper som ligger i overordnet del av læreplanen (Kunnskapsdepartmentet, 2017), FNs barnekonvensjon (Barne- og familiedepartementet, 2003) og Opplæringsloven (1998). I tillegg presenteres blant annet Baumeister og Leary (1995) sitt perspektiv på tilhørighet, Bandura (1999; 2006) sin teori om «human agency» og perspektiver på anerkjennelse. Disse benyttes for å diskutere studiens sentrale funn og gi en dypere forståelse for elevenes skildringer.

Av studiens sentrale funn er det tydelig at elevene opplever manglende oppfølging og forståelse for deres situasjon. Faglig opplever elevene at de havner bakpå, uten at det blir forsøkt gjort noe med. Videre viser de til situasjoner der de ikke opplever anerkjennelse for hvordan situasjonen er og at deres egen stemme ikke blir lyttet til.

Formålet med studien er å gi lærere, spesialpedagoger, skoleledere og andre som kan være med å påvirke hverdagen til disse elevene, et innblikk i hvordan skolehverdagen kan oppleves for elever som lever med sykdommer som gir høyt fravær. Et ønske for studien er at den skaper interesse som bidrar til at rettighetene til elever i denne type situasjoner.

This is a study about pupils living with illnesses that causes a large amount of school absence and their experiences of belongingness to and follow-up from school. The purpose has been to bring forward a pupil’s perspective on situations we rarely hear about. In addition, I discuss how schools can facilitate and ensure belongingness for students who spend significant time in hospital.

The study’s main question is “How do pupils with high absenteeism related to illness-treatment experience their belongingness to and follow-up from school?”. Data of the study has been obtained using qualitative in-depth interviews, with a phenomenological approach. The informants in this study are pupils who themselves live with illnesses that have caused them to be absent from school throughout primary school. It is their own experiences and views that are presented in the study. These can help to give everyone who works with pupils in similar situations, insight in how to work for a good everyday school life despite the necessary periods of absence.

The findings in this study are seen in the light of laws and governing documents that apply to Norwegian schools. Central to that are values and principles that are in the overall part of the curriculum (Kunnskapsdepartementet, 2017), UNs child convention (Barne- og familiedepartementet, 2003) and Opplæringsloven (1998). In addition, Baumeister and Leary’s (1995) perspective on belongingness, Bandura’s (1999; 2006) theory of human agency, and perspectives on recognition are presented, among other. These are used to discuss the central findings and give a deeper understanding of the pupils’ descriptions.

Central findings of the study show a clear experience of lacking follow-up and understanding of their situations. Academically, the students feel that they end up behind, without any attempt to do something about it are being made. Furthermore, they refer to situations where they do not experience recognition for what their situation is like and that their own voice is not listened to.

The purpose of the study is to give teachers, special education teachers, school leaders and other who can help influence the everyday school life of these pupils, an insight into how school life can be experienced for students who live with illnesses that cause high absenteeism. A wish for the study is that it creates interest that contributes to securing the rights of pupils in these kinds of situations.