| dc.description.abstract | Norge har et økende språklig og kulturelt mangfold (Statistisk sentralbyrå, 2023). Dette gjenspeiler seg i klasserommene, og som lærer må man ta stilling til det språklige mangfoldet blant elevene. I politiske styringsdokumentene finner vi prinsippet om språk som ressurs (Kunnskapsløftet, 2017). Samtidig viser forskning at lærere etterlyser kunnskap og kompetanse i hvordan man skal gjøre dette i praksis (Myklevold & Speitz, 2021; Vikøy & Haukås, 2021). Formålet med studien er å bidra med økt innsikt i hvordan elevene responderer når de tar del i aktiviteter der elevenes språk blir synliggjort. Mer konkret observerer jeg på hvilke måter elevene byr på sine morsmål, viser nysgjerrighet på språket og uttrykker sine språklige identiteter. Observasjonene diskuteres i lys av teori om investering, metaspråklig bevissthet og identitet.
Masteroppgaven er skrevet innenfor rammene til PRANO-prosjektet ved NTNU. I samarbeid med to medforskere har jeg designet og gjennomført en språkuke i en språkmangfoldig 1.klasse. Vi har gjennomført flere aktiviteter der elevenes språk ble inkludert og synliggjort. Datamaterialet for min studie er et resultat av observasjoner fra to av aktivitetene elevene gjennomførte denne uken.
Problemstillingen som behandles i studien lyder som følger: Hvordan kan det å åpne opp for fler språk bidra til at elevene byr på kunnskap om morsmål, viser nysgjerrighet og uttrykker sine språklige identiteter? Studien fremhever verdien av å synliggjøre og anerkjenne elevenes flerspråklighet i klasserommene. Hovedfunnene fra studien viser at å åpne for flere språk kan invitere elevene til å dele av sin språklige kompetanse, uavhengig av språkbakgrunn. I tillegg forteller funn oss at å synliggjøre flerspråkligheten i klasserommet kan bidra til å øke elevenes nysgjerrighet på eget og andres språk. Samtidig som vi ser at elevene som ikke fikk vist frem sine morsmål ga uttrykk for skuffelse. | |
| dc.description.abstract | Norway has an increasing linguistic and cultural diversity (Statistisk sentralbyrå, 2023). This is reflected in the classrooms, and as a teacher, one must address the linguistic diversity among the pupils. In political educational policy documents, we find the principle of language as a resource (Kunnskapsdepartementet, 2017). At the same time, research shows that teachers are calling for knowledge and competence in how to put this into practice (Myklevold & Speitz, 2021; Vikøy & Haukås, 2021). The purpose of the study is to contribute to increased insight into how the pupils respond when they participate in activities where their language becomes visible. More specifically, I observe in what ways the students offer their mother tongues, show curiosity about the language, and express their linguistic identities. The observations are discussed in light of theory on investment, metalinguistic awareness, and identity.
The master's thesis is written within the framework of the PRANO project at NTNU. In collaboration with two co-researchers, I have designed and implemented a language week in a multilingual first-grade. We have carried out several activities where the pupils' languages were included and made visible. The data material for my study is a result of observations from two of the activities the students carried out this week.
The issue addressed in the study is as follows: How can opening up for multiple languages contribute to pupils offering knowledge about their mother tongues, showing curiosity, and expressing their linguistic identities? The study highlights the value of making visible and recognizing the students' multilingualism in the classrooms. The main findings from the study show that opening up for multiple languages can invite the students to share their linguistic competence, regardless of language background. In addition, the findings tell us that making multilingualism visible in the classroom can contribute to increasing students' curiosity about their own and others' languages. At the same time, we see that the students who did not get to showcase their mother tongues expressed disappointment. | |
